De aller fleste av oss har et eller flere typer lån som vi betaler ned på hver eneste måned. Studielån, huslån, kredittkort eller forbrukslån skal betales ned jevnt og trutt, og aller helst i et slikt tempo at totalprisen for lånet ikke blir altfor høy. Så hva er egentlig det beste – å betale høye avdrag over kort tid, eller mindre beløp over en lengre periode?
Når man snakker om nedbetalingstid, menes den tiden du blir enig med utlåner om at du kan bruke på å betale ned et lån eller en kreditt. For boliglån oppgir man vanligvis nedbetalingstiden i antall hele år, og banken har som oftest sikkerhet som pant i eiendommen.
Det er vanlig å ha en nedbetalingstid på mellom 25 og 30 år på boliglånet sitt. For usikrede lån, altså lån der banken ikke har pant i noe, ønsker de aller fleste utlånere at nedbetalingstiden skal være betraktelig kortere.
Enkelte forbrukslån kan for eksempel ha en nedbetalingstid på bare noen måneder. Det er fordi banken tar en høyere risiko ved å låne deg penger uten å ha sikkerhet i noe. Hvor lang nedbetalingstid du har på lånet ditt, påvirker den totale kostnaden eller prisen du betaler for lånet fordi de samlede renteutgiftene blir høyere jo lenger nedbetalingstid du har.
Forbrukerøkonom i Lendo, Sharon Lavie, vil at forbrukerne skal være bevisst på nettopp nedbetalingstiden når de skal ta opp et lån.
– I noen tilfeller vil det være gunstig å betale ned lånet så fort som overhode mulig, andre ganger vil en lengre løpetid være mest fornuftig for låntakerens økonomi.
– Det er fordeler og ulemper ved både kort og lang nedbetalingstid på et lån. I noen tilfeller vil det være gunstig å betale ned lånet så fort som overhode mulig, andre ganger vil en lengre løpetid være mest fornuftig for låntakerens økonomi totalt sett, sier hun.
Før du signerer lånepapirene bør du med andre ord forsøke å få et overblikk over den totale økonomien din, for å vurdere hvor store avdrag du kan betale hver måned uten at andre regninger blir liggende ubetalt og i verste fall går til inkasso. Sharon oppfordrer folk til å være realistiske.
– Dersom du ender opp med å la andre faste utgifter som avdrag på lån eller regninger gå for lut og kaldt vann, kan du faktisk ende opp i en langt verre økonomisk situasjon enn du var i utgangspunktet. Da er det bedre å stikke fingeren i jorden og sette opp en fornuftig og overkommelig nedbetalingsplan som går over en lengre periode, sier hun.
Det er utlåneren som bestemmer hvor lang den maksimale nedbetalingstiden kan være på et lån, men du kan alltid betale tilbake raskere dersom du har mulighet til det.
Kort fortalt er det slik at lang nedbetalingstid gir deg lavere månedlige tilbakebetalinger, men totalprisen på lånet blir høyere. Långiveren skal ha betalt for tiden det tar deg å betale tilbake hele summen du har lånt, og renten løper også over en lengre periode.
Du bør derfor forsøke å betale ned lånet så fort du kan, men samtidig være realistisk.
Det hjelper ikke at du har intensjoner om å betale avdrag på et høyt månedlig beløp over svært kort tid, hvis du faktisk ikke har økonomi til å klare å betale avdragene. Da er det bedre å la lånet få lengre nedbetalingstid, eller løpetid, og faktisk klare å betale innen forfall hver måned.
Dersom du skulle ha penger til overs mot slutten av måneden, kan du heller legge inn en ekstra betaling på lånet da.
Forbrukslån og kredittkort har gjerne langt høyere renter enn du kan få på sparekonto eller i aksjefond. Om du har gjeld, vil derfor den beste sparingen du kan gjøre, være å betale ned gjelden så raskt som mulig. Men du må passe på å ikke velger en så rask nedbetalingsplan at du får problemer med å betjene lånet.
Om du ikke klarer å betjene lånet kan du få tilleggsgebyrer som gjør at lånet blir dyrere enn med lengre nedbetalingstid.
Du kan også risikere betalingsanmerkninger. Betalingsanmerkninger kan gjøre det vanskelig å refinansiere.
– Det er lett å være optimist når man er i ferd med å løse et økonomisk problem ved å ta opp et lån uten sikkerhet.
Det er imidlertid viktig at man ikke der og da pådrar seg flere problemer på sikt ved å tro at man skal klare å betale tilbake raskere enn man har forutsetninger for.
Telefonregninger, Lånekassen og andre fast utgifter må tas med i regnskapet, for dersom disse ikke blir betalt kan man ende opp i større vanskeligheter, sier hun.
Betalingsanmerkninger kan du få dersom du ikke betaler regningene dine innen betalingsfristen, de blir sendt til inkasso og du heller ikke da betaler.
Betalingsanmerkningen registreres hos kredittopplysningsforetak, og kan derfor få betydning for senere lånesøknader. Det er nemlig her banker eller andre aktører henter ut informasjon om deg for å vurdere din kredittverdighet.
For å kunne vurdere hva som er en realistisk nedbetalingsplan for deg og din økonomi, må du først få oversikt over hvor mye penger som kommer inn hver måned, og hvilke faste utgifter som må dekkes.
Du må også ta med alle andre avdrag på gjeld som skal betales hver måned, som huslån og studielån. Har du andre forbrukslån eller kredittkort, er det viktig at du også tar med disse når du skal liste opp alle utgiftene som forfaller hver måned.
Sharon Lavie i Lendo anbefaler at du tar deg tid til å skaffe deg en fullstendig oversikt over økonomien din. Hun mener at det potensielt kan spare deg for både penger og tid. Har du mange kreditorer, sier Sharon også at det kan være en idé å undersøke mulighetene for å refinansiere lånene dine.
– Hvis du har mange smålån og kredittkort flere steder, kan det være verdt å undersøke om du kan få samlet denne gjelden hos én bank. Det vil ikke bare gi deg bedre oversikt, men du kan også ende opp med en romsligere økonomi fordi de månedlige avdragene kan bli lavere, sier hun.
Når du skal skaffe deg en fullstendig oversikt over hvor mye penger som kommer inn og går ut hver måned, bør du sette opp et budsjett med både faste utgifter og variable utgifter. Det kan også være en idé å være forberedt på eventuelle uforutsette utgifter.
De faste avgiftene er forutsigbare og kommer som regel til faste tider eller i faste intervaller.
Faste utgifter inkluderer alle lån og kredittkort, og andre utgifter til bolig som strøm og forsikring.
Andre faste utgifter du må ta med er for eksempel mobiltelefon, internett, månedskort eller andre utgifter til transport. Er du medlem på et treningssenter tar du også med treningsavgiften blant de faste utgiftene dine.
I tillegg til de faste utgiftene dine, har du som regel også en del variable utgifter som må tas med i budsjettet.
Mat og husholdningsartikler er sannsynligvis en stor del av utgiftene dine hver eneste måned, og mange banker tilbyr løsninger som gjør at du i nettbanken din får en oversikt over hvor mye du bruker på nettopp dette hver måned.
Klær, sko og andre utgifter til shopping må også med i de variable utgiftene, det samme gjelder eventuelle reiser eller restaurantbesøk.
De uforutsette utgiftene er vanskelig å budsjettere for, nettopp fordi de kommer brått på og ikke kan planlegges på samme måte som de faste eller variable utgiftene.
Likevel kan det være verdt å i alle fall tenke over hvordan man skal håndtere en ødelagt vaskemaskin eller et tannlegebesøk – før situasjonen oppstår.
Kanskje kan en kombinasjon av å refinansiere alle smålån og kredittkort, og å kutte inn på de variable utgiftene til for eksempel shopping eller kafébesøk, bidra til at du på sikt kan opparbeide deg en liten buffer til nettopp uforutsette utgifter.
Selv om det er fornuftig å ha en buffer stående på sparekontoen dersom du har mulighet til dette, bør du likevel prioritere å betale ned på dyre forbrukslån først. Fordi du betaler mer i renter på dyre lån enn du får betalt i renter på en sparekonto, vil dette lønne seg på sikt.
Når det gjelder hvilket lån man skal prioritere å betale ned på først, er Sharon klokkeklar: Du bør betale den dyreste gjelden først.
– Kredittkort og forbrukslån er den aller dyreste gjelden du har, så du bør absolutt betale ned på denne gjelden først.
Normale avdrag på huslån og studielån skal selvsagt betales hver måned, men disse trenger du ikke å prioritere å betale ned raskere enn den løpetiden som er avtalt med banken eller Lånekassen.
Har du derimot mulighet til å betale ned et forbrukslån i høyere takt enn først planlagt, er det en kjempefordel for økonomien din, sier hun.
Det er mye penger å spare på å betale ned lånet raskere. Ta for eksempel et lån på 100 000 kroner med en nominell rente på 15%. Om nedbetalingsperioden er ti år, vil lånet koste deg omtrent 100 000 kun i renter.
Om du reduserer nedbetalingstiden til tre år vil den totale rentekostnaden falle til 28 000 kr. Har du høyere rente eller høyere lån vil besparelsene bli større. I tillegg til rentene, vil du også spare penger på eventuelle løpende gebyrer.
Sjekk med vår lånekalkulator hva månedskostnaden din kan bli ved ulik nedbetalingstid:
Du kan betale ned på lånet ditt så raskt du ønsker og du kan når som helst, helt kostnadsfritt, betale tilbake hele lånet.
Om du en måned betaler ned ekstra på lånet så vil nedbetalingstiden være den samme, men terminbeløpet du betaler hver måned vil reduseres. Hvis du ønsker kortere nedbetalingstid på lånet, så må du kontakte banken direkte.
Prøv tjenesten Lendo Gjeldfri å se om du kan betale tilbake lånet raskere, basert på ditt forbruk.
Dersom du har et boliglån som gir deg mulighet for å betale kun renter og ikke avdrag i en periode, kan du vurdere å be om en slik avdragsfrihet og heller betale ned et dyrt forbrukslån eller kredittkort i den perioden.
Fordi boliglånet ditt har betraktelig bedre betingelser enn du kan få på et kortsiktig lån uten sikring, vil du spare penger på å kvitte deg med de dyre lånene først. Sharon minner likevel om at dette ikke bør bli en unnskyldning for å bruke penger man ikke har på ting man egentlig ikke trenger.
– Dersom banken din lar deg få avdragsfrihet på boliglånet i en periode, og du kan bruke pengene på å kvitte deg med annen og dyrere gjeld, bør du benytte anledningen til å ta en opprydning i økonomien din.
Hvis du stadig vekk spiser av boligkapitalen din for å betale på ferier du egentlig ikke har råd til, går vinningen opp i spinningen, sier hun.
I tillegg til å betale ned lånet så raskt som mulig, så kan det være smart å se om en annen bank har mulighet til å gi deg lavere rente. Hos Lendo kan du sjekke rentevilkårene hos en rekke banker samtidig med én søknad. Det er store forskjeller på rentene i de ulike bankene, så her kan det være mye å spare. Søk om refinansiering via oss, og se om du kan spare penger.
