Lav belåningsgrad kan gi deg bedre rente
Når du skal låne penger til bolig dukker spørsmålet opp om du skal ha fast eller flytende rente. Hvilken du bør velge avhenger av situasjonen du er i, og hvilken forutsigbarhet du ønsker.
24.01.2024
Hvis du eier bolig, båt eller bil, har du mest sannsynlig også lån. Særlig for boliglån er belåningsgraden noe du bør være oppmerksom på, for jo lavere den er, desto bedre rente har du mulighet til å forhandle deg frem til i banken din.
– Lav belåningsgrad gir deg sterkere kort på hånden både når det kommer til å få lavere rente, og å kunne be om avdragsfrihet om du skulle ha behov for det. Så det er absolutt en fordel om du får belåningsgraden ned, sier Lendos forbrukerøkonom.
Hva er belåningsgrad?
Belåningsgrad er et finansielt begrep som brukes når man skal beskrive forholdet mellom gjeld og verdien på det du skal kjøpe. Kort fortalt vil belåningsgraden si noe om hvor stor andel av objektet som er belånt (altså hvor stor andel banken har pant i).
Se for deg at du kjøper en bolig til 3 000 000 kroner, og stiller med en egenkapital på 600 000 kroner. Dersom du lånte de resterende 2 400 000 kronene av banken, har du kun finansiert 20 % av eiendommen selv. Belåningsgraden er da på 80 % av boligens markedsverdi.
Høy egenkapital gir en lavere lånesum i forhold til verdien, noe som igjen vil bidra til lav belåningsgrad. Verdiøkning på boligen vil også bidra til at belåningsgraden blir lavere.
– Både generell prisstigning i boligmarkedet og endringer du gjør på boligen gjennom å pusse opp, vil kunne påvirke belåningsgraden din. Endrer du for eksempel på romløsningen så du får et ekstra soverom, vil det ofte påvirke verdien positivt. Da vil egenkapitalen din øke, og belåningsgraden synke, forteller forbrukerøkonomen.
Du bør også jevnlig sammenligne hvilke vilkår du kan få på boliglånet ditt, for å sikre at du får den beste renten.
Beregne belåningsgrad
For å beregne belåningsgraden på boligen din, deler du lånebeløpet på boligens markedsverdi. Hvis du vil finne prosenten ganger du med 100. Slik blir formelen:
Belåningsgrad = Lånebeløp / Markedsverdi av boligen * 100
Er boligen din for eksempel verdt to millioner kroner, og du har en million i lån, blir belåningsgraden din 50 %. Da stiller du sterkt for å kunne forhandle på renten, sier Sharon Lavie.
– Normalt vil de fleste banker regne en belåningsgrad under 60 % som en lav belåningsgrad. Da kan det være muligheter for å få lavere rente på boliglånet ditt.
I tillegg vil banken kunne gi deg avdragsfrihet på lånet – altså at du i en periode bare betaler renter og omkostninger og ikke avdrag – om du har en belåningsgrad under 60 %, forteller forbrukerøkonomen:
– Utlånsforskriften stiller krav til at belåningsgraden er under dette for at banken skal kunne innvilge deg avdragsfrihet. Å kunne søke om å slippe avdragene i en periode kan komme godt med om du for eksempel skulle miste jobben, og trenger et økonomisk pusterom.
Hva er anbefalt belåningsgrad?
Bankene belønner altså låntakere som har en belåningsgrad under 60 % av verdien på boligen. Har du lån på boligen din, bør du med andre ord forsøke å komme under den magiske grensen så raskt du kan. Her kan du også få drahjelp av prisstigning på boligen. For billån stiller det seg litt annerledes, fordi verdien på bilen ofte synker raskt, forteller Lendos forbrukerøkonom.
– Noen baker billånet inn i boliglånet, men det gjør naturlig nok at belåningsgraden på dette blir høyere. Tar du opp et eget billån kan du fullfinansiere og låne hele kjøpesummen med pant i bilen, eller du kan låne deler av summen om du har egenkapital tilgjengelig. Da får du som regel lavere rente enn om du fullfinansierer bilkjøpet.
Billån deles ofte inn i ulike kategorier, etter hvor stor prosentandel av kjøpesummen du må låne: 100 % belåningsgrad, 70-80 % belåningsgrad og opptil 65 % belåningsgrad. Som for alle typer lån, lønner det seg også å sammenligne flere ulike lånetilbud for billån, for å finne det som passer deg best.
Belåningsgrad bolig
Når du skal kjøpe bolig, trenger du et finansieringsbevis fra banken, for å kunne kaste deg ut i budrunder. Hvor mye du kan få i boliglån avhenger av flere ting, blant annet ser banken på hvor mye du har i egenkapital. Utlånsforskriften, som tidligere het boliglånsforskriften, sier at må bidra med 15 % av den totale kjøpesummen i egenkapital. Totalsummen inkluderer både det endelige budet på boligen, eventuell fellesgjeld som følger boligen, og dokumentavgiften. Den utgjør 2,5 % av kjøpesummen. Har du mer egenkapital enn 15 %, vil belåningsgraden din bli lavere.
– Jo mer egenkapital du har, jo bedre betingelser kan du forhandle deg frem til for boliglånet ditt, sier Sharon Lavie.
Sjekk verdien på boligen din
For å finne belåningsgrad må du også vite verdien av boligen din. Som et første utkast kan du benytte vår tjeneste Lendo Boligverdi. Med Lendo Boligverdi kan du få oversikten du trenger på få sekunder, og tjenesten er gratis. Du logger enkelt inn med Vipps.
Får du avslag på boliglån? Tilleggssikkerhet kan være løsningen
Banken kan ta hensyn til tilleggssikkerhet når belåningsgrad skal regnes ut. Dersom du søker om et boliglån på 3 000 000 kroner, trenger du i utgangspunktet minst 450 000 kroner (15 %) egenkapital. Har du ikke nok egenkapital, kan tilleggssikkerhet i form av en medlåntaker eller kausjonist være løsningen.
-
Medlåntaker
En medlåntaker er en person som søker om lånet sammen med deg. Vedkommende har et solidarisk ansvar for hele gjelden, og er derfor ansvarlig for å betjene lånet på lik linje med deg selv. -
Kausjonist
Det er også mulig å få hjelp av en kausjonist. Dette innebærer vanligvis at banken tar pant i fast eiendom som tilhører kausjonisten. På den måten garanterer kausjonisten for deler av (eller hele) lånet. Betaler ikke låntaker, faller ansvaret over på kausjonisten.
Forskjellen på gjeldsgrad og belåningsgrad
Mange blander begrepene belåningsgrad og gjeldsgrad – men hva er egentlig forskjellen? Belåningsgraden er knyttet til et spesifikt objekt, som bolig eller bil, og sier hvor mye av objektets verdi som tilhører deg. For eksempel hvor mye av boligen din som er finansiert med egenkapital og hvor mye som er betalt med lånte penger. Gjeldsgraden din handler derimot om forholdet mellom det du tjener, og hvor mye du har lånt.
– Gjeldsgraden sier noe om din samlede gjeld i forhold til inntekten din. Når vi regner ut gjeldsgrad, skal all gjeld tas med, også studiegjeld, billån, kredittkort og forbruksgjeld. Også for gjeldsgrad gjelder det å komme så lavt som mulig, sier Lendos forbrukerøkonom Sharon Lavie.
Innhold i artikkelen
