Hva er gjeldsgrad?

Hva er gjeldsgrad?

Desto lavere gjeldsgrad du har, jo bedre er det. Men hva betyr egentlig gjeldsgrad, og hvordan regner du den ut? Her får du svaret.
Boliglån Artikler Hva er gjeldsgrad?

Særlig når du skal kjøpe bolig, vil ordet gjeldsgrad dukke opp. Den sier noe om din samlede gjeld i forhold til inntekten din. Tallet kan være avgjørende for hvor mye du får låne av banken – og hva som står på finansieringsbeviset ditt – når du skal i budkrig om drømmeboligen. 

Hvordan finner jeg gjeldsgraden min?

En enkel formel for å regne ut gjeldsgrad er å dele total gjeld på brutto årsinntekt, det vil si inntekten din før skatt. Husk at all gjeld skal tas med i regnestykket: Boliglån, studielån, kredittkort, billån og forbrukslån. Har du midler på BSU, kan summen trekkes fra totalgjelden når banken skal regne ut gjeldsgraden din når du for eksempel søker boliglån.

– Kort fortalt regner du altså ut gjeldsgraden din ved å dele den totale summen for gjeld på inntekten din. Tjener du for eksempel 500 000 kroner og har en total gjeld på 2,5 millioner, har du en gjeldsgrad på 5, sier Lendos forbrukerøkonom Sharon Lavie.

Har du ikke helt oversikt over hvor mye usikret gjeld du har, kan du enkelt sjekke gjeldsregisteret via Lendo Gjeldsoversikt. I Gjeldsregisteret finner du informasjon om hvor mye du har i usikret gjeld som kredittkort, forbrukslån, og kjøpskreditt. Det er gratis å sjekke hvor mye gjeld som er registrert på deg.

Hvor høy kan gjeldsgraden min være?

Om den samlede gjelden din overstiger fem ganger årsinntekten, sier boliglånsforskriften at du i utgangspunktet ikke skal innvilges mer lån. Både studielån, billån, kredittkort og forbrukslån tas med i regnestykket for hvor høy gjeldsgraden din er. 

Forskriften sier at du skal kunne tåle en økning på det høyeste av 7 prosent rente og en renteøkning på 3 prosentpoeng på den samlede gjelden.

Hva betyr gjeldsgraden min i praksis?

Gjeldsgraden din er avgjørende for hvor attraktiv du er for banken du søker lån i. Om gjeldsgraden din er høy, påvirker det blant annet hvor mye du kan få i lån og hvilke rentebetingelser du får tilbud om. 

Dette kan slå uheldig ut for eksempelvis unge mennesker som ønsker å komme inn på boligmarkedet. De kan ende i en situasjon der høy gjeldsgrad, grunnet studielån og forbruksgjeld, står i veien for å få kjøpt den første boligen, og slik få en fot innenfor. 

Hvordan kan man påvirke gjeldsgraden sin?

Det er flere måter å få ned gjeldsgraden sin på, og ofte handler det om hvor mye egenkapital du har. Skal du kjøpe bolig, kan du for eksempel kjøpe sammen med noen, en medlåntaker, noe som sikrer at gjelden blir fordelt på begge og gir lavere gjeldsgrad. Du kan også få lavere gjeldsgrad ved at noen stiller som kausjonist med sikkerhet i for eksempel egen bolig. 

En annen mulighet for å få ned gjeldsgraden sin, er rett og slett å betale ned mer på kredittkortgjeld eller forbruksgjeld. Det kan lønne seg å refinansiere slik gjeld og samle det i ett lån. Da kan du ofte få bedre betingelser på den samlede gjelden enn du hadde på mange smålån, noe som gjør det enklere å betale ned gjelden raskere. Har du høy kredittgrense på kredittkort,  bør du nedjustere disse om mulig, ettersom hele kredittgrensen regnes som gjeld, selv om du ikke har benyttet det.

Hva er forskjellen på gjeldsgrad og belåningsgrad?

Mange blander gjeldsgrad med belåningsgrad. Gjeldsgraden din forteller hvor mye gjeld du har totalt i forhold til inntekten din. Belåningsgraden handler imidlertid om hvor stor del av boligen din som er finansiert med lån og hvor mye du har betalt med egenkapital. Boliglånsforskriften sier at belåningsgraden ikke skal overstige 85 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag for boligen. Koster boligen en million, må du derfor stille med 150 000 i egenkapital for å få en belåningsgrad som ikke overstiger grensen. 

Sjekk hva boligen din er verdt

Lurer du på hva boligen din er verdt? Sjekk estimert verdi på boligen med tjenesten Lendo Boligverdi, og følg med på utviklingen. Du logger enkelt inn med Vipps.