Hva er kredittsjekk

Hva er kredittsjekk?

Hvilke opplysninger får egentlig de som foretar en kredittsjekk av deg, og hva brukes disse opplysningene til? Forbrukerøkonomen svarer.
Kredittsjekk Artikler Hva er kredittsjekk?

En kredittsjekk er enkelt forklart en kontroll av økonomien til en person eller en bedrift. Når du skal kjøpe noe på avbetaling, ta opp et lån eller for eksempel åpne et telefonabonnement hvor du betaler regningen på etterskudd, er det vanlig at et kredittopplysningsbyrå vurderer betalingsevnen din. Det gjør de gjennom en kredittsjekk, på vegne av de som skal innvilge deg kreditten.

Hvorfor blir man kredittsjekket?

En kredittsjekk kan høres komplisert ut, men det er en ganske enkel rutinekontroll for å fastslå at den som innvilger deg kreditt faktisk får tilbake pengene sine, sier Lendos forbrukerøkonom, Sharon Lavie. 

– Når du blir innvilget kreditt, får du i prinsippet et lån uten sikkerhet. Det betyr at banken, butikken eller telefonoperatøren ikke har pant i noe, men må stole på at du gjør opp for deg. En kredittsjekk er en måte for dem å vurdere risikoen de tar når de gir deg muligheten til å betale på etterskudd, forteller hun.

Sharon Lavie

Forbrukerøkonom i Lendo

Hva skjer når man blir kredittsjekket?

Når du skal inngå en avtale som innebærer at du får en vare eller tjeneste før du har betalt for den, eller du får innvilget et kredittkort eller et lån uten sikkerhet, gir du samtidig samtykke til at banken eller bedriften som gir deg kreditt kan foreta en kredittsjekk. Men kredittopplysninger kan bare gis til mottakere som har saklig behov for opplysningene for å vurdere kredittevnen din, sier Sharon Lavie.

– Dersom du ønsker å handle på kreditt, og dermed betale etter at du har mottatt varen eller tjenesten, regnes det som som saklig behov. 

Du har krav på et gjenpartsbrev når noen har foretatt en kredittsjekk av deg. Dette skal inneholde de samme opplysningene som er utlevert til bedriften eller banken som har bedt om kredittsjekken, informasjon om hvilke kilder de aktuelle opplysningene er hentet fra, hvem som er mottaker av opplysningene og dato for kredittsjekken. Dersom det er satt en kredittscore, skal gjenpartsbrevet også inneholde personopplysningene som ligger til grunn for denne. Det kan sendes enten som fysisk eller elektronisk post.   

Hvem kan foreta en kredittsjekk?

Et selskap som skal drive med kredittopplysning må ha konsesjon til dette, i følge Lov om personregistre mm. Det er ni selskaper som har konsesjon fra Datatilsynet til å drive kredittopplysningsvirksomhet, men i praksis er det tre selskaper som brukes av de fleste i markedet: Bisnode, Experian og Tietoevry. Kredittopplysningsbyråene sitter på opplysninger om deg inntil tre år tilbake i tid.

Hvilke opplysninger kommer frem i en kredittsjekk?

I følge Kredittopplysningsloven kan kredittopplysninger hentes fra blant annet offentlig tilgjengelige kilder, inkassoforetak, Folkeregisteret, Skattedirektoratet, og ulike gjeldsinformasjonsforetak. Har du for eksempel betalingsanmerkninger, vil disse være en del av grunnlaget. 

Opplysninger som er registrert i Gjeldsregisteret er også tilgjengelig for kredittopplysningsbyråene når de skal utarbeide din kredittscore. Du kan enkelt og gratis selv sjekke hva som er registrert på deg i Gjeldsregisteret. 

Kan man kredittsjekke seg selv?

Du kan enkelt og helt gratis foreta en kredittsjekk på deg selv. Særlig om du planlegger å søke om kredittkort eller andre typer lån, kan det være en god idé å skaffe deg en oversikt over hva en kredittsjekk vil vise. Det gir deg muligheten til å rydde opp dersom du har rot i de økonomiske sysakene dine. 

Hva er en kredittscore – og hvordan kan jeg bedre min kredittscore?

En kredittscore er enkelt forklart en totalvurdering av ulike kriterier knyttet til din økonomiske historikk. I dette regnestykket kan for eksempel alder, inntekt, gjeld, eventuelle betalingsanmerkninger og inkassosaker være en del av det som vurderes for å sette din kredittscore. Dette tallet er imidlertid ikke satt for evig og alltid, for du kan forbedre en kredittscore, forteller Lendos forbrukerøkonom.

– Har du for eksempel en betalingsanmerkning, må du betale beløpet du skylder så raskt som mulig. Etter at du har betalt ned vil betalingsanmerkningen slettes i løpet av kort tid. Da vil også kredittscoren din kunne forbedres. 

Skalaen går som regel fra 0-100, der alt under 30 regnes som svak kredittscore, og en score mellom 74-100 anses som svært god. 

Når hele kravet er betalt, vil en betalingsanmerkning slettes fra Kredittopplysningsbyråenes registre innen noen dager. Betaler du ikke kravet, blir anmerkningen derimot stående i fire år. Etter dette må inkassobyrået sette i gang nye rettslige skritt for å registrere en ny betalingsanmerkning. 

Hva er en kredittsperre?

Dersom du ikke ønsker at noen skal kunne foreta en kredittsjekk av deg, kan du be om en frivillig sperring av kredittsjekk hos kredittopplysningsbyråene. Da vil du heller ikke kunne ta opp lån, opprette et nytt telefonabonnement, eller kjøpe noe på kreditt. 

– For noen er en slik kredittsperre en måte å ta kontroll over eget forbruk, ved at de rett og slett forhindres fra å ta opp nye usikrede lån og kreditter. En slik sperre må aktiveres hos hver og en av kredittopplysningsvirksomhetene, og du må kontakte dem igjen om du vil oppheve sperren, avslutter Sharon Lavie.