Det første du må gjøre når du skal begynne å lete etter bolig, er å få ordentlig oversikt over økonomien din. Hva har du av inntekter og utgifter, og hvor mye har du eventuelt i gjeld fra før av? Hvor mye egenkapital har du? Kanskje du har noen som kan kausjonere for deg?
– Banken din kan hjelpe deg med å finne ut av budsjettet ditt. Men her er du også tjent med å gjøre mye selv, slik at du har full oversikt. På Nav.no kan du finne eksempler på hvordan du setter opp et budsjett, sier Schibsteds nye forbrukerøkonom, Sharon Lavie.
– Inntektene dine er det gjerne lett å få oversikt over. Utgiftene er naturlig nok mindre oversiktlige, men det er viktig at du får et klarte bilde av hva pengene dine går til. På OsloMet kan du finne et referansebudsjett om du synes det er vanskelig å få oversikt over de månedlige utgiftene dine.
Når du først har skaffet deg oversikt over inntekter og utgifter, må du finne ut hvor mye du kan avse i måneden til nedbetaling av lån. Hvilke utgifter kan du kutte, og hvor sparsommelig er du villig til å leve for å kunne betjene lånet? Når alt det overordnede er på plass, er det på tide å kontakte banken for å få på plass et finansieringsbevis.
Det er viktig at du går økonomien din nøye etter i sømmene før du i det hele tatt begynner å lete etter en bolig eller søke om lån. Det er ikke en god idé bare fordi du på den måten finner ut hvor mye du faktisk kan låne, og gir boligjakten din tydelige rammer: Det vil også ha mye å si for hverdagen din etter et eventuelt boligkjøp. Hvor mye penger ønsker du å ha til overs etter at faste utgifter er betalt?
– I denne fasen er det viktig å huske på at de faste utgiftene du har som boligeier gjerne vil bli flere og større enn når du leier. I tillegg til strøm, forsikringer, mat og transport, må du også regne med renter, avdrag, vedlikehold, fellesutgifter, kommunale avgifter og eiendomsskatt, påpeker Lavie.
Dersom du kun tar inntekten din med i betraktningen når du vurderer hvor mye du kan betale i månedlige boutgifter, er det fort gjort å overvurdere din egen betalingsevne. Alle de små daglige utgiftene som hver for seg virker ubetydelige, tar mye av det tilgjengelige budsjettet for de fleste av oss. Derfor er det ekstremt viktig at du også ser på utgiftene dine, og på forbruksmønsteret ditt.
Sett opp et budsjett, og del det i bolker: Hvor mye bruker du på nødvendigheter hver måned? Hvor mye av lønnen din går for eksempel til mat, transport, strøm, internett og nettleie? Og hvor mye bruker du på underholdning og fritid, for eksempel trening, kino, restaurantbesøk og strømmetjenester?
Neste steg blir å vurdere nøye hvordan du vil at hverdagen din skal se ut etter boligkjøpet – hvilke av disse tingene er du villig til å bruke mindre penger på, eller til og med villig til å leve uten?
– Her er det selvfølgelig opp til den enkelte å vurdere. Noen er villige til å strekke seg langt og snu på hver eneste krone en periode etter boligkjøpet, for på den måten å kunne låne så mye som overhodet mulig og slik ta et stort steg inn på boligmarkedet, sier Schibsteds forbrukerøkonom, og legger til:
– Motivasjonen kan være at man får en større eller finere leilighet, og at man raskere kan «klatre» i boligmarkedet. Hvis du ikke er vant til å leve på budsjett, eller om du liker å leve komfortabelt – med gode middager og mye hygge, kan imidlertid overgangen bli stor og omstillingen krevende hvis du velger å låne maksimalt.
Når du har funnet ut hvor langt du kan og vil strekke deg, og hvor mye økonomisk slingringsmonn du vil gi deg selv i hverdagen, er neste steg å finne ut hvor mye du kan kjøpe for.
Per dags dato er hovedregelen for alle lån følgende: Du kan ikke låne mer enn fem ganger inntekten din (dette inkluderer tidligere gjeld), og i tillegg må du kunne tåle en renteøkning på 5 %. Når bankene vurderer lånesøknaden din er det likevel ikke så enkelt.
Bankene ser også på betalingsevnen din, og på hvor mye du har i egenkapital. Kravet til egenkapital er riktignok ikke ufravikelig: Om noen kan stille sikkerhet for deg, kan du i noen tilfeller låne hele kjøpesummen.
Om du kjøper bolig i et borettslag [link] er omkostningene en god del lavere – rundt 5000 kroner.
Om du er under 34 år gammel og har planer om å komme inn på boligmarkedet, gjør du lurt i å spare i en BSU-konto. Da får du bankenes beste rente, og du får inntil 5500 i skattefradrag hvert år. Slik reglene er nå, kan du la beløpet stå på BSU-kontoen og spare videre, men likevel regne det som egenkapital når du kjøper bolig.
Betalingsevne
Når bankene skal vurdere betalingsevnen din, går de gjennom økonomien din omtrent på samme måte som du selv gjorde da du satte opp budsjettet ditt. De ser på inntektene dine, ditt personlige forbruk, og på andre utgifter og økonomiske forpliktelser – som studielån eller barnebidrag, for eksempel. Boutgiftene dine tas også med i beregningen, altså renter, avdrag, strøm, forsikringer osv.
Til slutt beregner banken utgiftene både slik de beløper seg nå, og slik de tror de vil beløpe seg i fremtiden. På den måten regner de ut hvor mye du har igjen til å betale ned på lånet etter at de faste utgiftene dine er betalt. Det er altså ikke sikkert at du får låne så mye som du skulle ønske.
Sikkerhet
Som nevnt vil du som hovedregel kunne låne maksimalt 85 % av kjøpesummen. Men i noen tilfeller vil du kunne låne inntil 100 % av kjøpesummen, mot at banken tar sikkerhet i for eksempel dine foreldres bolig. Dette kalles tilleggssikkerhet.
Når banken tar tilleggssikkerhet i dine foreldres bolig, stiller foreldrene dine som realkausjonister. Det vil si at de garanterer for din manglende egenkapital overfor banken. Dette er et alternativ en del unge benytter seg av, men det er viktig at du har god dialog med foreldrene dine, og at dere tenker dere god om før dere tar en beslutning. Vil dine foreldres økonomi tåle det om du i verste fall ikke klarer å betale lånet ditt?
Tilleggssikkerhet trenger ikke nødvendigvis å være i form av dine foreldres bolig. Dine foreldre (eller andre) kan også stille sikkerhet i penger på konto. Dette beløpet blir da sperret helt til du har betalt ned lånet med et på forhånd avtalt beløp.
Du kan også finne en medlåntaker som du kan dele ansvaret for lånet med. Det trenger ikke være en kjæreste. Noen velger også å kjøpe leilighet sammen med en venn, slik at man kan få et større lån, og på den måten gi seg selv større valgfrihet på boligmarkedet. Med to inntekter blir det også lettere å betale de månedlige utgiftene.
Du bør ha finansieringsbeviset på plass før du begynner å gå på visninger. Man skal gjerne ha litt is i magen på boligjakt, men drømmeboligen kan plutselig dukke opp, og da gjelder det å være klar.
– Et finansieringsbevis er et skriftlig bevis fra banken på hvor mye du kan kjøpe bolig for. Det tar bare et par minutter å søke og få svar på søknaden. Da har du gyldig finansieringsbevis for tre måneder fremover, du vet at finansieringen er i orden, og du er klar til å delta i budrunder, sier forbrukerøkonom Sharon Lavie.
Du kan søke om finansieringsbevis på nettet, men før du begynner er det lurt å finne frem følgende:
Oversikt over gjelden din
Kopi/skjermdump av siste års skattemelding
Kopi/skjermdump av siste lønnsslipp
Dersom du allerede har funnet en leilighet som du ønsker å by på bør du også finne frem takstdokumenter og prospekt
Dersom du eier en bolig i dag, og ønsker å vite verdien på denne kan du gjøre det med Lendo Boligverdi. Tjenesten er helt gratis, og du logger enkelt inn med Vipps.
