Hva er et valutalån og hvordan fungerer det?

Hva er et valutalån og hvordan fungerer det?

Det kan være penger å tjene – og penger å tape – på å ta opp et valutalån. De kan absolutt være gunstige, men om valutakursen stiger får du raskt problemer. Her får du oversikt over mulighetene og fallgruvene forbundet med valutalån.
Personlig økonomi Artikler Hva er et valutalån og hvordan fungerer det?

Et langsiktig lån med større risiko

Det å ta opp et langsiktig lån for å kjøpe bolig eller eiendom er på ingen måte et nytt eller uvanlig fenomen. Et vanlig boliglån er blant de gunstigste lånene du kan få. De siste årene har det blitt vanligere å «gamble» med lån av denne størrelsen, ved å ta opp såkalte valutalån. 

– Det å ta opp et stort lån, til bolig for eksempel, er en stor beslutning. Det er ikke rart at folk leter under alle steiner for å finne den beste mulige renten og de beste mulige vilkårene – det er både rasjonelt og forståelig. Men det å ta opp et valutalån, er å ta letingen etter det store kuppet et steg videre, sier Sharon Lavie, Forbrukerøkonom i Lendo.

Slik fungerer et valutalån

Et valutalån fungerer på den måten at du tar opp et lån i et annet lands valuta, der renten er lavere enn i Norge. Mulighetene byr seg i ny og né, når man ser at den norske renten er unormalt høy, for eksempel – eller når kroneverdien stiger i forhold til en spesifikk utenlandsk valuta.

– Hvis du låner en million norske kroner og kursen ligger på åtte kroner for en euro, og kursen stiger til ti kroner for en euro, forsvinner rentefordelen du eventuelt hadde fordi eurokursen stiger med 20 %. Dette kan som kjent skje når som helst, og du har ingen mulighet for å kontrollere utfallet, forteller Sharon.

Det er heller ikke bare valutakursen man må forholde seg til – renteutviklingen er en like relevant variabel: 

– Et valutalån påvirkes av både rentenes og kursens utvikling: Hvis kursen synker blir det billigere for deg å innfri lånet, og det samme gjelder hvis renten synker. Det motsatte gjelder hvis kursen for valutaen du har lånt i stiger, eller renten stiger – da vil lånet bli dyrere å betjene.

Det vil si at du, om du låner penger i et land der kursen er høy, og venter til valutaen i Norge styrkes – eller valutaen i landet der du har lånt penger svekkes – vil kunne betale ned lånet med en langt lavere sum enn summen du i utgangspunktet lånte.

Tidspunktet er viktig

Sharon mener det finnes gode og dårlige tider for å ta opp et valutalån, men at man uansett skal være forsiktig:

– I 2020 var renteforskjellen mellom norske kroner og de valutaene det er nærliggende for oss å låne i veldig stor, så det var et godt år for å ta opp et valutalån. Men både rente- og kursutviklingen er som sagt veldig uforutsigbar, så jeg vil likevel i de aller fleste tilfeller fraråde det, sier hun.

Vil alltid innebære risiko

Det kan altså være lønnsomt å låne penger i utlandet når rentenivået er lavere enn her hjemme – til og med svært lønnsomt, om du har flaks. Men det er viktig å være klar over at et valutalån alltid vil innebære en stor risiko, og at flaks alltid vil være en viktig faktor. Du kan aldri være sikker på kursutviklingen eller renteutviklingen. 

– Hvis kursen stiger etter at du har tatt opp lånet, blir det dyrere for deg å innfri det, og du kan i verste fall tape mye penger. Hvilken vei dette vil svinge, har du ikke forutsetninger for å vite sikkert, så det vil alltid være et stort usikkerhetsmoment forbundet med valutalån, forklarer Sharon.

Noen eksempler fra historien

De valutaene det har vært vanligst for nordmenn å låne, har tradisjonelt vært euro, sveitsiske franc, dollar og i noen tilfeller i yen. Hvis vi ser på historien, har det endt dårlig for mange. I år 2000, for eksempel, var det en del nordmenn som tok opp millionlån i japanske yen. 

– I dette tilfellet gikk det skeis for de fleste som ville utnytte den lave renten i Japan. De som tok opp en million i lån sparte ca 25 000 kroner i renteutgifter. Men yen-kursen ble samtidig mye høyere, noe som førte til at lånet steg med 91 000 kroner, forklarer Sharon.

Et annet skrekkeksempel fra historien stammer fra Island. Der var det lenge vanlig å ta opp valutalån i yen i forbindelse med boligkjøp, da rentedifferansen lå stabilt på rundt 10 %. Men da finanskrisen inntraff i 2008 kollapset den islandske kronen, mens den japanske yenen styrket seg kraftig. 

– Finanskrisen rammet islendingene hardt, særlig boligkjøperne. Resultatet ble at boligmarkedet stoppet opp, og at de som hadde tatt opp valutalån i yen fikk mye høyere gjeld enn de hadde i utgangspunktet. Poenget er at valutalån ikke er noe man skal ta lett på. Ikke lån penger du ikke har råd til å tape.

Sharon Lavie

Forbrukerøkonom i Lendo

Kan sammenlignes med en aksjeinvestering

– Man må altså være forberedt på at man kan tape penger på å ta opp et valutalån. Så dette er ikke noe vi anbefaler for folk som ikke har en stabil og sterk økonomi. Dersom du har det, kan du satse på å tjene på et valutalån, ved å behandle det som en aksjeinvestering, sier hun.

Hvis man behandler et valutalån på samme måte som man ville behandlet en aksjeinvestering – ved å gå inn i det med et langtidsperspektiv, og med penger man har råd til å tape, er det mulig å tjene penger. Noen velger også å bruke lånet på å investere i eiendom.

– Man må ha is i magen. Ingen selger aksjene sine når de er på bunnen. Man venter til de eventuelt stiger og når et nivå man kan akseptere. På samme måte kan man ikke utløse et valutalån mens kursen er på sitt høyeste, avslutter Sharon.

Valutalån med andre ord økonomisk ekstremsport for viderekomne. Det er oftest lite å hente på rentedifferansen i norske kroner mot utenlandsk valuta – derfor blir det gjerne ren spekulasjon å skulle satse på valutalån.