Hva er et rammelån?
Skal du låne penger fra banken, så er det mange ulike måter å gjøre dette på. Flere enn man skulle tro kanskje – med alt fra forbrukslån til boliglån og billån.
Personlig økonomi Artikler Hva er et rammelån?

Slik fungerer et rammelån

Et rammelån er et lån for deg som allerede eier egen bolig og ønsker mer fleksibilitet for din egen økonomi. Rammelån er forbeholdt de som har eid egen bolig en stund, eller har hatt høy egenkapital ved kjøp av boligen, ettersom man låner i forhold til boligens verdi. Finanstilsynets regler sier at du kan låne maksimalt 60 prosent av boligverdien, som betyr at hvis den kostet to millioner kroner, så kan du få et rammelån på inntil 1,2 millioner kroner. For de fleste vil et såpass høyt rammelån kun være aktuelt dersom man er gjeldfri, altså at man har nedbetalt lånet på boligen. Av den årsak er rammelån mest populært blant den eldre delen av befolkningen.

Rammelån er også kjent under andre navn som boligkreditt og fleksilån, men her er det viktig at man ikke lar seg forvirre av begrepene, for det er den samme typen lån det dreier seg om. Men hva er egentlig poenget med å ta opp et rammelån?

Med et rammelån har du alltid tilgang til penger ved behov, uten at du behøver å betale for det. Lånet kan på mange måter sammenlignes med et kredittkort, der du ikke betaler for pengene du har tilgang til før du har benyttet de. Enkelt forklart kan man derfor ha 500 000 kroner på en egen konto via et rammelån, og kun betale renter av den kreditten du har benyttet deg av. Forutsatt at banken ikke tar provisjon ved utlån, så vil lånet altså ikke koste deg noe dersom du ikke benytter deg av det. Når du først benytter deg av kreditten så vil et typisk rammelån ha noe høyere gebyrer og rentekostnader enn et vanlig boliglån, men for mange vil det allikevel være verdt det ettersom man får en såpass fleksibel låneavtale.

Den mest fleksible lånetypen?

Det er ikke uten grunn at rammelån ofte omtales som fleksilån – det er nemlig et svært fleksibelt lån det dreier seg om her. Når du tar opp lånet bestemmer du selv hvor mye du ønsker å låne. Det må nemlig ikke være 60 prosent av boligens verdi, og kan være langt lavere. Når du først har fått utbetalt lånet, så bestemmer du også selv hvor mye av lånerammen du ønsker å bruke. Og du behøver naturligvis ikke bruke alt på en gang. Du disponerer selv pengene på lånekontoen, og kan overføre det du trenger når du trenger det (hos de fleste banker).

Hvordan tilbakebetalingen fungerer er noe ulikt på tvers av bankene, der enkelte banker krever at du innbetaler rentekostnadene inn på lånekontoen, mens andre har ulike ordninger. Uansett er det ikke særlig komplisert – du betaler rentene på det du har benyttet, og kan betale avdrag når/om du ønsker det.

Som alternativ til sparing

Har man lite gjeld på boligen, men samtidig lite penger på sparekonto, så kan et rammelån være et godt alternativ til sparekonto. Dette fordi man da umiddelbart får tilgang til penger når man trenger det, uten at man trenger å betale noe ekstra for å ha den tilgangen/sikkerheten i bakhånd. Det er også mulig å sette inn sparepenger på lånekontoen og få en god rente på denne, slik at man ikke trenger noe alternativ høyrentekonto for sparing. Benytter du deg av kreditten og ikke ønsker å betale avdrag, så behøver du heller ikke det, og kan tilbakebetale rammelånet når du selger boligen en gang i fremtiden.

Hvordan få et rammelån

Forutsetningen for å få et rammelån er i utgangspunktet at du eier din egen bolig. I tillegg vil det være en forutsetning at du har betalt ned en del på boliglånet. Har du nettopp kjøpt deg bolig og har en belåningsgrad på 85% av boligen, så vil du neppe få innvilget noen søknad om et rammelån. Dessuten får du maksimalt en låneramme på inntil 60% av boligens verdi. Utover dette er det ingen spesielle krav for å få innvilget en søknad om et rammelån. De fleste av landets banker som tilbyr boliglån, tilbyr også rammelån. Renten begynner i skrivende stund på rundt 3% og oppover, men det kan være verdt å sammenligne ulike tilbydere av rammelån, da renteforskjellene kan være store på tvers av bankene.

Ulemper med rammelån

Er det så noen grunner til å ikke ta opp et rammelån? Tja, strekker vi oss til å si der. Ulempene kommer først dersom man ikke har disiplin nok til å ha et lån av denne typen. Med det mener vi at man plutselig får tilgang til en del ekstra penger, og bruker disse på en måte man egentlig ikke ville ha gjort dersom det hadde vært ens «egne, hardt opptjente penger». Eller som det heter på godt norsk – sløsing. Det er nok den største ulempen med rammelån, at det kan være enkelt å bruke mer penger enn hva man egentlig ville ha gjort. Samtidig vil rentekostnadene som går til rammelånet ofte kunne ha vært brukt til nedbetaling av resterende gjeld på boliglånet, og dermed gjort at du ble gjeldfri raskere.

Til sist må vi også nevne at et rammelån er noe dyrere enn et vanlig nedbetalingslån. Har du muligheten til å utvide boliglånet og uansett tenker å betale ned gjelden jevnlig, så vil dette være et bedre alternativ grunnet lavere rente- og gebyrkostnader.

Andre typer lån og alternativer til rammelån

Som alternativ til rammelån finnes det få andre typer lån som ligner og er like fleksible. Det nærmeste vi kommer er nok et forbrukslån, der man får den samme friheten og fleksibiliteten til å benytte lånepengene på akkurat hva man vil – når man vil det. Ulempen her vil dog vær at man betaler rente fra første krone, uavhengig av om man benytter seg av kreditten eller ei. Det betyr at et forbrukslån vil bli langt dyrere enn et rammelån dersom man bare skal ha pengene tilgjengelig på konto for en periode.

Da vil kanskje et kredittkort være mer gunstig, ettersom man her ikke betaler renter før man faktisk benytter seg av kreditten. Ulempen her vil da være at kredittrammen er langt lavere enn ved et rammelån. Med et kredittkort får man som regel en kredittgrense på maksimalt 100 – 150 000 kroner, der man med et rammelån kan få over millionen (eller mer, avhengig av boligens verdi).