Det å ha en buffer på kontoen er kort fortalt det samme som å ha penger i bakhånd. Ordet «buffer» betyr noe sånt som «støtpute», og viser til noe som demper for et sammenstøt eller problem.
En bufferkonto er med andre ord en konto med penger som kan brukes når nødstilfeller oppstår. Det kan for eksempel være snakk om en skattesmell, eller en uforutsett verkstedsregning fordi bilen plutselig sluttet å virke.
Jo mer penger man har på bufferkonto, jo mer stabil og forutsigbar vil privatøkonomien være. Så, hvor mye bør man minimum ha? Sharon Lavie, forbrukerøkonom i Lendo, har følgende råd:
– Man bør helst ha minst tre månedslønninger i oppspart buffer. Behovet for en buffer vil imidlertid alltid påvirkes av alder, hvor du bor, hvor mange inntekter det finnes i husholdningen og hvor mange familiemedlemmer du har å forsørge, forklarer hun.
En ung student uten egen bolig, bil eller dyre eiendeler, har kanskje ikke like stort behov for en buffer som de som er etablert med boliglån og familie. Jo flere eiendeler og utgifter man har, jo større risiko er det for at man opplever uforutsette kostnader.
Men selv en ung student kan oppleve dyre, uforutsette kostnader fra tid til annen. Får man plutselig tannpine, kan en dyr tannlegeregning fort velte økonomien.
Når du skal spare opp en buffer, er det vanlig å ha pengene på en såkalt bufferkonto. Kort fortalt er dette en sparekonto. Fordelen ved å ha pengene på en sparekonto fremfor på lønnskontoen, er at du får bedre renter.
Det betyr at pengene vokser dersom de får stå på kontoen. I slutten av året vil du som regel få utbetalt oppsparte renter, noe som fort kan utgjøre noen tusenlapper. Har du pengene på en høyrentekonto, vil renten være ekstra gunstig. Merk at noen banker kun har noen få uttak i året, mens andre ikke har noen begrensninger.
En annen fordel ved å ha pengene på en dedisert sparekonto, er at du adskiller dem fra pengene du bruker til daglig. Dette øker kanskje terskelen for å bruke sparepenger på unødvendige ting.
Man kan også spare penger i fond eller aksjer, men dette er mest aktuelt ved langsiktig sparing. Over tid kan fondssparing by på bedre avkastning enn rentene på en tradisjonell sparekonto. Men det er også en gitt risiko for å tape penger.
Synes du det er vanskelig å komme i gang med sparing på bufferkonto? Sparing kan være ganske motiverende og morsomt dersom man bare finner den spareordningen som passer en best. Her er noen tips:
Opprett en bufferkonto i nettbanken: Det er lurt å ha en adskilt konto til bufferen din. Da kan du lettere se hvor mye penger du har spart opp til enhver tid. Du kan enten opprette en i banken din, eller sjekke om det er noen andre som har bedre sparerente.
Vurder fast trekk til bufferkonto: Glemmer du å spare? Sett gjerne et fast månedlig trekk til bufferkontoen, for eksempel på lønningsdagen.
Bruk spare-apper: Apper kan gjøre sparingen morsommere og mer motiverende. Du kan for eksempel se hvor nærme du er å nå sparemålet ditt, og få gode sparetips!
Har du ikke mye penger til overs etter at regningene er betalt, kan det å spare opp en buffer ta litt tid. Men husk – det finnes ofte muligheter for å spare mer.
Når du får feriepenger, kan du for eksempel velge å spare disse fremfor å dra på en dyr ferie. Du kan om mulig også kutte forbruket ditt på mat, snus, klær og lignende.
Det kan dessuten være mye penger å spare i bytte av strøm- eller teleleverandør. Eller kanskje du kan samle forsikringene dine og få samlerabatt? Et annet tips er å refinansiere smålån, i håp om å oppnå lavere lånekostnader.
Hos oss kan du søke om refinansieringslån fra flere banker. Sjekk om du kan spare penger på å samle lånene dine!
