Belåningsgrad er en grense for hvor mye du kan låne i forhold til verdien på boligen din. Den maksimale belåningsgraden for et nedbetalingslån er 90 %, mens det er 60 % for et rammelån. Resten av beløpet bør dekkes gjennom sparing, BSU, arv eller andre kilder for egenkapital. Dette er regulert i utlånsforskriften.

Dersom du kjøper en bolig for 2 millioner så kan du ta opp et nedbetalingslån med inntil 90 % belåningsgrad som i dette tilfellet vil være 1,8 millioner.

Det finnes flere måter å finne ut hva boligen din er verdt:

1. Automatiske verdivurderinger:
   Nettbaserte løsninger, som Lendo Boligverdi, gir deg et estimat på boligens markedsverdi basert på statistikk, boligmarkedets utvikling og tidligere salg i området. Dette er en rask og enkel måte å få en god pekepinn på verdien.

2. Verdivurdering fra eiendomsmegler:
   En megler kan komme på befaring og vurdere boligen ut fra standard, beliggenhet og markedssituasjonen. Dette er ofte mer presist enn et digitalt estimat, og brukes gjerne hvis du planlegger å selge.

3. Takstmann eller e-takst:
   Skal du refinansiere eller søke nytt lån, krever ofte banken en takst eller e-takst fra en godkjent takstmann. Dette er en profesjonell og offisiell vurdering som banken legger til grunn.

Boligverdien bestemmes av en kombinasjon av faktorer som påvirker hvor attraktiv boligen er i markedet, slik som:

• Beliggenhet
  Den klart viktigste faktoren. Sentral beliggenhet, gode kollektivmuligheter, nærhet til skole, butikker, og arbeid gir høyere verdi.
  Utsikt, solforhold og nærhet til vann eller grønne områder spiller også inn.
• Boligens størrelse og planløsning
  Antall kvadratmeter, rom og funksjonell utforming har stor betydning. En praktisk planløsning gir ofte mer verdi enn bare flere m².
• Standard og vedlikehold
  Oppussede eller moderne boliger har høyere verdi. Dårlig vedlikehold, gammelt kjøkken/bad eller fuktproblemer trekker ned.
• Byggeår og teknisk tilstand
  Nyere bygg har gjerne høyere verdi pga. moderne standard, bedre isolasjon, og lavere vedlikeholdskostnader.
• Etasje, utsikt og uteplass (i leiligheter)
  Leiligheter i høyere etasjer med heis, utsikt og balkong er ofte mer verdt enn tilsvarende i 1. etasje uten.
• Markedsforhold (tilbud og etterspørsel)
  Lav rente, høy etterspørsel og få boliger til salgs presser prisene opp. Ved mange selgere og færre kjøpere faller verdien.
• Reguleringsplaner og områdeutvikling
  Planlagt utbygging av infrastruktur, nye boligområder eller kollektivtilbud kan øke verdien i et område.
• Felleskostnader og økonomi i sameiet (for leiligheter)
  Lave felleskostnader og godt vedlikeholdt bygg gir positivt utslag.

Dette er faktorer som tas i betrakning når man får gjort en e-takst.

Ønsker du en pekepinn på hva boligen din er verdt, kan du bruke vår tjeneste Lendo Boligverdi og få opp et estimat på hva boligen er verdt. Den baserer seg på salgspriser for boliger solgt i området denne måneden, i tillegg til eiendomsregisteret, info fra eiendomsmeglere og eiendomsutviklere.

Dersom du ønsker noe mer presist enn et estimat, kan du ta en e-takst. Dette er en elektronisk takst som er en standardisert og digital verdivurdering av boligen, utført av en eiendomsmegler. Den gir et bedre estimat på hva boligen er verdt i dagens marked.

Slik fungerer det:

• En eiendomsmegler vurderer boligen fysisk (eller i noen tilfeller digitalt), tar hensyn til beliggenhet, størrelse, tilstand og markedet.

• Taksten registreres i et felles system (Eiendomsverdi AS), noe som gjør det vanskelig å manipulere tallene.

• Verdien baseres på dokumenterte sammenlignbare salg i området.

• Banker og finansinstitusjoner krever e-takst fordi det gir en trygg og sporbar dokumentasjon av boligverdi.

Boligverdien påvirkes direkte av hvordan boligmarkedet utvikler seg. I et stigende marked øker boligpriser fordi etterspørselen er høyere enn tilbudet. I et fallende marked skjer det motsatte: tilbudet overstiger etterspørselen, og prisene presses ned.