Gjeldsregister

Gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret gir deg og bankene oversikt over hvor mye usikret gjeld du har. På denne måten vil Gjeldsregisteret ha en direkte innvirkning på hvor mye lån du kan få. Les mer om hva du kan sjekke og hvordan du må forholde deg til Gjeldsregisteret.
Gjeldsregister Artikler Gjeldsregisteret

Lanseringen av gjeldsregisteret betø at det ble vanskeligere for enkeltpersoner å ta opp usikret gjeld hos flere aktører parallelt. Dersom du har kredittkort eller forbrukslån, vil denne gjelden i større grad enn tidligere også bli gjort gjeldende når du skal søke om boliglån eller billån.

Gjeldsregisteret gir banker og andre som tilbyr kreditt, mer informasjon om folks gjeld og økonomiske situasjon. Dette betyr at kredittvurderingene blir grundigere, og man ser for seg at det dermed vil være med på å forebygge at nordmenn havner i gjeldsfella.

Her kan du sjekke Gjeldsregisteret

  • Logg inn i Lendo Gjeldsoversikt for å sjekke hvilke usikrede lån og kreditter du har, og rentene på disse. Tjenesten er helt gratis.

Hva vises i Gjeldsregisteret?

Ordningen med Gjeldsregister omfatter kun usikret gjeld som for eksempel kjøpskreditt, kredittkort og forbrukslån. Det er fordi denne gjelden ofte har en spesielt negativ påvirkning på privatøkonomien.

Bakgrunnen for loven, er at man anser det som for lett å ta på seg forbrukslån og annen gjeld uten sikkerhet.

Dette har gjort at mange forbrukere har tatt opp gjeld hos flere låneaktører samtidig, og dermed satt seg selv i en økonomisk belastende situasjon.

Med et fungerende gjeldsregister på plass, forventer man at det blir lettere for lånetilbydere å gjøre gode kredittvurderinger. Dermed minsker risikoen for at forbrukere får innvilget lån de ikke er i stand til å betjene.

Gjeldsregisteret er et resultat av gjeldsinformasjonsloven som trådte i kraft i 2017 (regjeringen.no/horingsnotat). Denne loven går ut på at private gjeldsinformasjonsforetak kan opprette gjeldsregister under offentlig tillatelse og offentlig tilsyn. Det er regjeringen som har bestemt at slike foretak skal være privat drevet, og det er Evry, Experian og Finans Norge som har fått konsesjon til å drive gjeldsregister i Norge.

Mer enn 100 milliarder i gjeld

Nordmenns forbruksgjeld er høy. Faktisk har vi samlet over 110 milliarder kroner i forbrukslån, hvor ca halvparten er kredittkortgjeld. Tallet kommuniseres årlig av finanstilsynet, og i deres rapport for 2017 kunne vi også lese at det har vært en økning i mislighold av forbruksgjeld . Denne utviklingen er en del av bakgrunnen for at det nå opprettes et gjeldsregister i Norge, og i regjeringens høringsnotat om gjeldsregisteret, står det at “Formålet med loven er å legge til rette for mer presise kredittvurderinger, for å bidra til at færre husholdninger havner i gjeldsproblemer”.

Ofte stilte spørsmål om Gjeldsregisteret for privatpersoner

Hvordan får jeg oversikt over gjelden min, og koster det noe?

Hva slags opplysninger om meg finnes i Gjeldsregisteret?

Kan jeg forhindre at Gjeldsregisteret får innsyn i gjelden min?

Hvordan behandler Gjeldsregisteret mine data?

Hva kan jeg gjøre hvis Gjeldsregisterets opplysninger om meg er mangelfulle eller feilaktige?

Kan jeg slette et kredittkort i Gjeldsregisteret?

Kan jeg selv rapportere egne eller andres data til Gjeldsregisteret?

Hvorfor står ikke navnet på kontoen eller produktet oppført i Gjeldsregisteret?

Ofte stilte spørsmål om Gjeldsregisteret for virksomheter

Hvordan blir man kunde i Gjeldsregisteret?

Er det spesielle krav man må oppfylle?

Oppdateres opplysningene i Gjeldsregisteret jevnlig?

Kan man se fakturagjeld i Gjeldsregisteret?

Oppføres inkassosaker i Gjeldsregisteret?

Hvordan er det nyttig for gjeldsrådgivere?

Hva slags kunder kan få innsyn i gjeldsopplysninger?

Når må man rapportere overdratte fordringer?

Når må salgsfinansiering rapporteres?

Må gjeld registrert på enkeltpersonforetak rapporteres?

Må finansforetak rapportere inn gjeld fortløpende?

Skal kredittkortgjeld med firmaansvar rapporteres?

Hvordan skal man rapportere effektiv rente?

Nytt informasjonsgrunnlag

Når bankene vurderer hvor mye du som privatperson kan låne, uten å ta pant i for eksempel bil eller bolig, hjelper Gjeldsregisteret bankene å gi det fulle bildet av innvilget eller benyttet kreditt hos andre banker. Det betyr at en låntaker ikke har muligheten til å ta opp et større totalt lånebeløp enn han eller hun har mulighet til å betjene.

Gjeldsregisteret hjelper lånetilbyderne i å få et betydelig utvidet informasjonsgrunnlag, når de skal vurdere hvor mye man kan låne. I tillegg til finansforetakene, har også kredittopplysningsselskapene, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå tilgang til Gjeldsregisteret.

Unngå en ubehagelig overraskelse

Mange nordmenn lurer på hvor mye lån de kan få i forhold til inntekt, og det er i fremtiden viktig at man også tar innvilget kreditt med i regnestykket, når man skal beregne hva man har mulighet til å låne. Overser man dette, risikerer man å få en ubehagelig overraskelse når svaret på lånesøknaden kommer.

En mer grundig kredittvurdering, og et utvidet informasjonsgrunnlag betyr alt i alt en bedre sikkerhet for deg som låntaker.

Ved å begrense muligheten til å ta opp mer lån enn du kan betale, minsker også sannsynligheten for at du havner i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tidligere risikerte man å få innvilget et større lån enn det som var forsvarlig, da bankene ikke hadde mulighet til å se om du for eksempel hadde et eller flere forbrukslån.

Norske husstander har de siste årene hatt høyere gjeldsvekst enn inntektsvekst, og selv om andelen forbruksgjeld er relativt liten, gjør de høye rentenivåene at denne gjelden anses som spesielt belastende for norske husholdninger.

Kredittkort du aldri har brukt

Det er viktig å være oppmerksom på at Gjeldsregisteret også synliggjør ubenyttet kreditt. Det betyr at kredittkort du aldri har tatt i bruk, for eksempel, vil kunne medføre at du får mindre i boliglån.

Et ubevisst forhold til hva du har i innvilget kreditt, kan dermed i verste fall gjøre det vanskelig å oppnå husdrømmen.

Vi anbefaler derfor å gå gjennom det du har av usikret gjeld, si opp ubenyttede avtaler og klippe eventuelle ubrukte kort, dersom du planlegger å søke om boliglån for eksempel.

Dersom du har mye gjeld fra før, bidrar Gjeldsregisteret til at det blir vanskelig for deg å ta opp ytterligere gjeld.

Rydd opp i økonomien

Sharon Lavie, forbrukerøkonom i Lendo er tydelig på at forbrukerne bør ta grep for å hindre at for eksempel kredittkort hindrer dem i å få oppfylt boligdrømmen. 

- Har du kredittkort du ikke bruker bør du avslutte kortet, og klippe det i to. Det kan også være lurt å redusere kredittrammen på kortene du eventuelt beholder.

- Vi opplever at veldig mange ikke har kontroll på hvor mange kredittkort de har eller hvilken kredittramme det er på kredittkortene de har. Og anbefaler alle å sjekke gjelden sin i Gjeldsregisteret.

Har du flere dyre smålån, bør du vurdere å samle disse til ett billigere lån. På den måten kan du spare penger, og bli fortere gjeldfri.

Utfordrende personvern

I utarbeidelsen av den nye gjeldsinformasjonsloven, har man også vært nødt til å kaste et blikk på hvordan personvernet ivaretas når gjeldsopplysninger skal deles.

I høringsnotatet fra Barne- og likestillingsdepartementet, fremgår det blant annet at en av hovedinnvendingene mot gjeldsregisteret er at tiltaket er for inngripende personvernmessig.

Fordi man anser den økende forbruksgjelden som et samfunnsmessig problem, har man konkludert med at ordningen med gjeldsregister kan forsvares personvernmessig.

I høringsnotatet står det at “Departementet er etter dette kommet til at tiltaket er relevant, nødvendig og formålsmessig, og ikke vil medføre inngrep i personvernet som står i misforhold til den samfunnsnytten som kan oppnås.

Det er særlig lagt vekt på at det er tale om opplysninger av moderat følsomhetsgrad, at utleveringen kan skje på en sikker måte og at risikoen for misbruk, kopling eller spredning til uvedkommende er liten”.

Alle personer med usikret gjeld blir søkbare i den nye gjeldsregisteret. Med usikret gjeld, mener man at det ikke er noen pantesikkerhet i hus, bil eller andre eiendeler av verdi.

Påvirker flere lånetyper

Gjeldsregisteret påvirker ikke bare de som ønsker å ta opp lån, det påvirker også de som utsteder usikrede lån og kredittkort.

Selv om de ikke er lovmessig pålagt å innhente opplysningene i Gjeldsregisteret før de innvilger et forbrukslån, forventer man at bankene tar i bruk Gjeldsregisteret når de utfører kredittvurdering.

I henhold til finansavtaleloven, har kredittyter plikt til å fraråde kredittsøker å ta opp lån som han eller hun ikke vil være i stand til å betale tilbake. Dette betyr at hvis bankene kan se at du allerede har et eller flere forbrukslån eller kredittkort, kan de avvise lånesøknaden.

Når det gjelder boliglån, har bankene plikt til å avslå søknaden dersom kundens betjeningsevne ikke er god nok. Det betyr at Gjeldsregisteret ikke bare påvirker hvorvidt bankene kan tilby deg forbrukslån eller kredittkort, men det påvirker hvorvidt du kan få innvilget boliglån.

Viktig å få med hele regnestykket

Hvis du har behov for forbrukslån eller andre kredittprodukter, kan det være en fordel å sørge for at du har gjort hele regnestykket. Før man stiller spørsmålet “hvor mye kan jeg låne?”, er det greit å svare på “hvor stor er min totale gjeld?”.

Man skal ikke kunne ta opp mer lån enn at man tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng uten at det går utover evnen til å dekke normale utgifter til livsopphold.

Det er heller ikke mulig å låne mer enn fem ganger sin egen inntekt. Hvis du for eksempel har en årslønn på kr 500 000, vil maks lånebeløp være 2,5 millioner.

Men, hvis du allerede har et forbrukslån på kr 50 000 og ubrukt innvilget kreditt på kr 100 000, kan banken redusere det du får innvilget i lån med kr 150 000.

Banken må i tillegg gjøre en vurdering av om du evner å nedbetale forbrukskreditt med høy rente, samtidig som du nedbetaler et boliglån.

  • 1. november 2019 trådte gjeldsinformarsjonsloven i kraft. Det er i denne loven det åpnes for at private aktører kan få konsesjon til å drive gjeldsregister.

  • Gjeldsregisteret gir bankene tilgang på både total usikret gjeld og total innvilget kreditt. 

  • Alle personer med usikret gjeld er søkbare i Gjeldsregisteret. 

  • Nordmenn har totalt over 110 milliarder kroner i forbrukslån, hvor ca halvparten er kredittkortgjeld. 

  • Det er Evry, Experian og Finans Norge som har fått konsesjon til å drive Gjeldsregister i Norge.