Avdragsfrihet på boliglån betyr at du i en periode ikke betaler avdrag på lånet, men kun renter. Normalt sett vil du betale begge deler når du betaler ned på et lån. Avdragene utgjør nedbetalingen av selve gjelden, mens rentene kan betraktes som kostnaden for lånet.
Som regel vil man kunne få alt fra 3 til 6 måneder med avdragsfrihet, men dette kan variere fra bank til bank.
For å kunne få avdragsfrihet på et boliglån må man først søke om dette hos banken. Mange banker har egne skjemaer som kan fylles ut til nettopp dette formålet. Eventuelt kan du kontakte en kunderådgiver direkte.
Merk deg at ikke alle kan få avdragsfrihet, da det er gitte regler for dette i den norske utlånsforskriften. Forskriften krever blant annet avdragsbetaling på alle boliglån med høy belåningsgrad, og dette gjelder også på eventuelle forbrukslån.
Lendos forbrukerøkonom, Sharon Lavie, utdyper:
– Hovedregelen er at belåningsgraden på boligen må være 60 % eller lavere for at du skal kunne slippe å betale avdrag en periode. Har du nettopp tatt opp et boliglån, og banken finansierte 85 % av boligen, som er maks, kan du normalt sett ikke få avdragsfrihet enda.
Etter å ha betalt ned på boliglånet ditt i noen år, og kanskje verdien av boligen har gått noe opp, vil belåningsgraden bli lavere. Så snart den er innenfor 60 %-grensen, kan du høre med banken hvilke muligheter du har.
Avdragsfrihet kan bidra til at du får mer penger å rutte med en periode, siden du kun betaler rentene på lånet. Husk likevel på at avdragsfrihet på boliglån kan føre til at lånet blir dyrere totalt sett.
Ved avdragsfrihet vil du i realiteten bare forskyve avdragene på lånet frem i tid, noe som betyr at du utsetter nedbetalingen av lånet. Lånet vil ikke reduseres i perioden med avdragsfrihet, og det er ikke slik at du «slipper» å betale noe.
Når du begynner å betale på lånet igjen, vil du enten betale høyere avdrag per måned eller få lengre nedbetalingstid – slik at du kan ta igjen det tapte.
Er det snakk om lengre nedbetalingstid, vil du også betale renter over en lengre periode – noe som gir økte rentekostnader totalt sett. Om renten øker i løpet av nedbetalingstiden som gjenstår, vil rentekostnaden som følge av å ha valgt avdragsfrihet øke. Settes renten derimot ned, vil kostnadene bli lavere.
Betaler du høyere avdrag, vil du måtte ut med mer per måned enn hva du måtte før perioden med avdragsfrihet. Sørg derfor for at økonomien din er robust nok til å tåle dette.
Avdragsfrihet på boliglån kan være aktuelt i mange tilfeller. Dersom du har trang økonomi en periode, for eksempel forårsaket av bortfall i inntekt, kan avdragsfrihet være til stor hjelp.
Mange velger også avdragsfrihet for å få mer penger til andre ting – som for eksempel nedbetaling av dyrere lån. Kanskje du har et kredittkort eller forbrukslån som du ønsker å kvitte deg med?
Husk at boliglån normalt sett har langt bedre lånebetingelser enn lån uten sikkerhet. Derfor kan du potensielt spare penger på å bli kvitt disse lånene først. Dette er en smart måte å bruke pengene på.
Bruker du derimot avdragsfrihet til å skaffe penger til forbruk, dyre ferier eller lignende, kan dette føre til at vinningen går opp i spinningen.
Gjennom oss kan du søke om å refinansiere boliglånet hos flere banker med kun én lånesøknad. På den måten kan du se om det finnes boliglån som passer bedre for deg. Kanskje du får ned månedskostnaden noe, slik at du faktisk ikke har behov for avdragsfrihet.
Dersom du har forbrukslån eller andre dyre smålån, bør du også vurdere refinansiering av disse. Du får da muligheten til å samle dyr gjeld i et nytt og billigere lån, slik at du får lavere totalkostnad.