Hva er låneforsikring og hvordan fungerer det?
Dersom du stadig bekymrer deg for egen gjeld og hvordan du skal klare å betjene den ved sykdom eller arbeidsledighet, så kan en låneforsikring være en trygghet i hverdagen
Personlig økonomi Artikler Hva er låneforsikring og hvordan fungerer det?

Det er vanskelig å forutsi fremtiden, og man vil ikke alltid kunne planlegge en nedgang i privatøkonomien. For å sikre nattesøvnen kan man derfor tegne en forsikring som sikrer gjelden din ved alvorlig sykdom eller arbeidsledighet.

Slik fungerer en låneforsikring

En låneforsikring er i utgangspunktet akkurat det man skulle tro – nemlig en forsikring som dekker lån og gjeld. Selv om man på nåværende tidspunkt har ryddig og god økonomi, så behøver ikke dette å være fasiten for fremtiden. Men selv om økonomien din forandrer seg, så vil du fortsatt måtte betale det samme månedlige beløpet til bankene som du er skyldig penger for lånene du har tatt opp. Og selv om vi har gode sosiale ordninger her i Norge som er gunstige dersom man opplever alvorlig sykdom, så er det sjeldent lønnsomt å være syk. Eller for å ikke snakke om arbeidsledig!

Og det er nettopp da en låneforsikring kommer godt med. Enkelt forklart så vil banken dekke de kostnadene du har forbundet med det lånet du tegner forsikring på. Normalt sett så tegner man slike forsikringer på de usikrede lånene, som forbrukslån, kredittkort eller lignende, men det er også mulig å tegne forsikring på billån, båtlån eller andre kjøretøy. Forsikringen gjelder altså ikke for alle lånene dine, men kun det lånet du tegner den for, noe som er viktig å bite seg merke i. Dessuten vil ulike vilkår og dekningsgrad variere på tvers av bankene/forsikringsselskapene, men dette skal vi komme nærmere inn på senere i artikkelen.

For å illustrere hvor gunstig en låneforsikring kan være dersom man opplever alvorlig sykdom, så kan vi sette opp et eksempel:

Du betaler månedlig inn 4300 kroner til banken for et forbrukslån du tok opp for to år siden. Dette beløpet inkluderer både renter, termingebyr og avdrag. Har du låneforsikring hos Santander (kun for eksempel), så vil forsikringen tre inn når du har vært sykemeldt 100% i mer enn 30 dager. Det betyr at du må betale det første terminbeløpet selv, men de resterende månedene vil dekkes av forsikringen.

Ser vi for oss at man blir sykemeldt i en periode på 10 måneder, så vil forsikringen dekke 9 av terminbeløpene. Totalt vil dette da utgjøre 38 700 kroner, som helt sikkert kan komme godt med i sykdomsperioden. For å ikke snakke om at bekymringene blir færre når man slipper å tenke på gjelden man har! Dessuten gjelder forsikringen også dersom man skulle bli arbeidsledig eller permittert, noe som kan være minst like viktig som en sykemelding. Mange bransjer er i stadig omveltning, og hvis man er usikker på ens egen stilling samtidig som man har mye usikret gjeld, så bør man absolutt vurdere å tegne en låneforsikring.

Dekker låneforsikringen andre hendelser?

Hvor mye som dekkes av en låneforsikring vil variere fra tilbyder til tilbyder, men typisk er det sykemelding, arbeidsledighet og permittering som er innenfor dekningsrammen. Tap av liv kan også være en del av forsikringen, slik at den trer inn og betaler ned 100% av restgjelden. På denne måten slipper de etterlatte å sitte igjen med din forbruksgjeld. Vi anbefaler at man leser vilkårene og betingelsene for den respektive låneforsikringen nøye, ettersom det kan være ulike krav til at forsikringen skal inntre.

 

Hvor mye koster en låneforsikring?

Igjen så finnes det ingen fasit for hvor mye en låneforsikring koster, rett og slett fordi det varierer fra tilbyder til tilbyder. Dessuten kan størrelsen på lånet også være en faktor, selv om de fleste banker som tilbyr låneforsikring beregner kostnaden ut fra en prosent. Når vi sammenligner priser fra flere av de største forsikringsselskapene i Norge, ser vi at en typisk låneforsikring koster mellom 5-15 prosent av terminbeløpet på lånet. For å finne ut hvor mye forsikringen vil koste deg kan du altså regne ut prosenten av det beløpet du betaler til banken månedlig, men for å gjøre det enda enklere for deg setter vi opp et priseksempel:

Priseksempel

  • Dersom du betaler 3000 kroner i måneden på et forbrukslån, så vil en betalingsforsikring med en prosentsats på 8% koste deg rundt 260 kroner i måneden.

Når bør man tegne en slik forsikring?

Tar vi utgangspunkt i overnevnte eksempel, så vil låneforsikringen koste 3120 kroner per år. Ser vi for oss at man har to år igjen av nedbetalingen, så blir totalprisen på forsikringen 6240 kroner. I stedet for å tegne låneforsikring kunne man ha brukt dette beløpet på å bli gjeldfri noen måneder raskere, og dermed også spart noen kroner i renter og gebyrer ettersom man innfrir lånet før planlagt innfrielsesdato.

Men igjen, skulle man bli sykemeldt, permittert eller arbeidsledig, så vil man kanskje ha problemer med å behandle gjelden. Som med alle typer forsikringer blir det derfor vanskelig å komme med en konkret anbefaling til når man bør tegne en slik forsikring. Det blir opptil enhver å vurdere hvor mye risiko en ønsker å ta med privatøkonomien. Et godt råd kan uansett være at dersom nattesøvnen blir ødelagt av bekymringer rundt gjelden din, så kan det være lurt å investere i en slik forsikring for å redusere ens eget stressnivå.

Vi gjør uansett oppmerksom på at de fleste forsikringsselskaper ikke vil utbetale forsikringssummer dersom man blir sykemeldt av en årsak som var kjent for deg i inntil 12 måneder før forsikringen ble tegnet. Det vil altså ikke være noe lurt å tegne en forsikring når man vet at man kommer til å bli sykemeldt, eller dersom det foreligger klare indikasjoner på at man kommer til å miste jobben i nærmeste fremtid.

Er det noen ulemper med en låneforsikring?

I utgangspunktet er det ingen åpenbare ulemper med en låneforsikring, men for mange som har kontroll på økonomien og vet at de vil kunne klare å behandle gjelden selv med forandringer i inntekten, så vil en slik forsikring være unødvendig. Samtidig er det også store forskjeller på hvor mye en slik forsikring koster hos de ulike bankene, så dersom prosenten blir for høy vil det nok være lurt å styre unna – og heller sette av litt ekstra penger til å betale større månedlige avdrag. Dette vil særlig være lurt dersom man ikke har veldig mye i gjeld, og kanskje nærmer seg slutten av nedbetalingsperioden.