De aller fleste har et begrenset budsjett når de skal kjøpe bolig – særlig førstegangskjøpere. Sannsynligvis vil du bli nødt til å inngå noen kompromisser. Så, når du (og banken) har satt en grense for hvor mye du kan kjøpe bolig for, bør du sette deg ned og skrive en prioriteringsliste. Finn ut hva som er viktigst for deg og hva du kan klare deg uten.
Det første du bør finne ut er om du skal lete etter drømmeboligen med én gang, eller om dette bare er første steg inn på boligmarkedet.
– Om du planlegger å bo i denne boligen lenge, vil sannsynligvis behovene dine forandre seg med tiden. Da er det i tilfelle vel verdt å ta fremtidsplanene for både fem og ti år frem i tid med i beregningen, påpeker Sharon Lavie.
Det er flere spørsmål som må besvares før du kan begynne å se på resten av prioriteringslisten. Vil du bo der lenge eller selge så fort muligheten byr seg? Når du har svart på det, må du finne ut hvorvidt du ønsker å kunne flytte rett inn, eller om du kan tenke deg å kjøpe et oppussingsobjekt.
– Dette er en problemstilling som er like relevant enten du vil bli boende lenge, eller håper å selge med fortjeneste om et par år. I det lange løp kan du tjene mye på å pusse opp en bolig, men samtidig koster det mye å gjøre det. Ett alternativ er å bake oppussingslånet inn i boliglånet, dersom du har mulighet til det, forklarer Lavie.
Les om hva et finansieringsbevis er, og hvordan du kan få det.
Beliggenhet havner høyt oppe på prioriteringslisten for de aller fleste, men av veldig ulike grunner. Her er det mye som spiller inn, og hva som er viktigst for deg kan bare du vite – uansett er det svært viktig at du tenker godt igjennom hva som er viktigst for deg når det gjelder beliggenhet.
Bil og parkering
Om du har bil, kan du bo lenger unna arbeidsplass eller studiested. Det kan gi deg mer bolig for pengene, og nærhet til naturen, om du foretrekker det fremfor byliv. Men det innebærer også at du må ha muligheter for parkering. Undersøk om garasjeplass eller parkering er inkludert i prisen på boligen(e) du vurderer, eller om det eventuelt vil bli en ekstrautgift.
Kollektivtilbud
Har du ikke bil, vil kollektivtilbudet være en viktig faktor. Hvor lang tid vil du bruke til jobb, hvor lang tid vil du bruke til venner, familie, kulturtilbud eller annet som er viktig for deg i hverdagen?
Barn
Dersom du har barn vil også det sette rammer for hvor du bør lete etter bolig. Hvordan er skolene og barnehagene i området, er det nok plass å boltre seg på, både inne og ute, og hvordan er det med fritidstilbud?
Andre ting som kan inkluderes i prioriteringslisten:
Det finnes flere forskjellige måter å eie en bolig på, og noen vil passe deg bedre enn andre. Hva som vil passe deg best avhenger av økonomien og livssituasjonen din, og av prioriteringer og ønsker. Selveier-, andel- og aksjeleilighet er de vanligste eierformene, og sannsynligvis de eneste du vil komme til å måtte vurdere.
– Når du skal vurdere de forskjellige eierformene opp mot hverandre bør du gjøre deg kjent med boligmarkedet i området der du vil kjøpe bolig, konsultere prioriteringslisten din og se om noen av eierformene er utelukket for deg, sier forbrukerøkonom Lavie.
Selveier
Når du kjøper en selveierbolig eier du boligen selv. Det medfører både rettigheter og plikter som du må gjøre deg kjent med. Blant rettighetene er at du kan leie ut, pusse opp eller pantsette boligen som du vil, uten at du trenger andres tillatelse.
På den andre siden plikter du å betale alle boligrelaterte utgifter av egen lomme – blant annet dokumentavgift (2,5 % av kjøpesummen), tinglysingsgebyr, kommunale avgifter, forsikring, og eventuelle oppgraderinger og vedlikehold.
Om du kjøper en selveierleilighet i et sameie, slipper du en del av disse utgiftene, men du må i de aller fleste tilfeller betale en månedlig sum til borettslaget som skal dekke felleskostnader som vaktmester, brøyting, kommunale avgifter. I tillegg må du betale for din egen internett- og/eller TV-løsning.
Borettslag/andelsleilighet
Når du kjøper en andelsleilighet eller en leilighet i et borettslag, kjøper du deg inn i et selskap som eies av de som bor i borettslaget. Da kjøper du retten til å bo i en andel av boligselskapets eiendom. Du betaler et innskudd, og tar over en andel av borettslagets felleslån. Du slipper å betale dokumentavgift, slik du må når du kjøper en selveierbolig.
– Før du kjøper deg inn i et borettslag er det veldig viktig at du undersøker borettslagets økonomi, rentenivå og nedbetalingsplan for fellesgjelden, samt borettslagets regler og vedtekter. I mange tilfeller har borettslaget egne regler for eksempelvis utleie eller dyrehold, forklarer Lavie.
Aksjeleilighet
Når du kjøper en aksjeleilighet slipper du også dokumentavgift, på samme måte som når du kjøper deg inn i et borettslag. Andelsleiligheter og aksjeleiligheter har generelt mange likhetstrekk.
Den største forskjellen er at du når du kjøper en aksjeleilighet ikke kjøper en andel av et borettslag, men en aksje med tilknyttet leierett til en bolig. Du blir med andre ord aksjonær og medeier i boligaksjeselskapet. Det medfører at du får medbestemmelsesrett på samme måte som de andre som bor der.
Vanligvis står du fritt til å selge leiligheten (aksjen) og leieretten til boligen for markedspris. Men merk at det i visse tilfeller kan ha blitt avtalt forskjellige former for forkjøpsrett. Undersøk dette før du eventuelt kjøper.
Har du et boliglån i dag bør du følge med på renten på lånet. Du bør også vurdere å sjekke renten opp mot andre renter i andre banker. Via oss kan du sende inn en boliglånssøknad, og få bankene til å kjempe om å gi deg bedre rente. Da kan du sammenligne boliglån, og velge beste tilbud for deg. Tjenesten er gratis og uforpliktende.
