Gjeldsregister

Slik har gjeldsregisteret fungert i Sverige

Etter at gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft i 2017, har det nå blitt innført et gjeldsregister i Norge. Gjeldsregisteret har som mål å begrense uforsvarlig låneopptak for nordmenn.
Gjeldsregister Artikler Slik har gjeldsregisteret fungert i Sverige

Endelig kan du sjekke Gjeldsregisteret

  • Logg inn med BankID på gjeldsregisteret.com for å sjekke hvilke lån du har og rentene på disse. 

Et slikt register eksisterer allerede i flere land som det er naturlig å sammenligne oss med, inkludert våre naboer både i Sverige og Finland. Flere land i Europa har også etablert gjeldsregistre, som Belgia og Latvia (registre under offentlig administrasjon), samt Tyskland og Nederland (privat drevet under offentlig tillatelse/tilsyn). Det er ifølge Forbrukerrådet den svenske modellen som har vært til størst inspirasjon for det norske registeret som nå blir innført.

Men hvor godt har egentlig et slikt gjeldsregister fungert i andre land? Vi har sjekket med våre kollegaer i Sverige for å finne ut hvor godt registeret faktisk har fungert.

Fakta om det svenske gjeldsregisteret

I motsetning til land som Belgia og Latvia, hvor det er det offentlige som både drifter og administrerer gjeldsregisteret, så kommer Norge til å gå for en modell tilsvarende det svenske gjeldsregisteret – «Upplysningscentralen». Registeret og systemet er for øvrig eid av de største finansforetakene og selskapene i landet, men kan benyttes av samtlige finansieringsselskaper, banker og kredittilbydere. Selv om registeret drives og eies av privateide selskaper, så drives det under offentlig tillatelse og tilsyn fra myndighetene.

Upplysningscentralen ble etablert så lang tilbake som på 70-tallet, og blir flittig brukt av ulike finansinstitusjoner i dag. Det er dog ikke noe lovverk eller krav om at kredittilbydere/banker er nødt til å benytte seg av gjeldsregisteret. Siden det i tillegg medfører en kostnad for långiveren å søke opp låntakeren i gjeldsregisteret, så er det flere selskaper som tilbyr forbrukslån og kreditt uten at låntakerens nåværende gjeld sjekkes opp. Når gjeldsregisteret trer i kraft i Norge vil det fungere på tilsvarende vis her som i Sverige.

Har gjeldsregisteret hatt noen effekt i Sverige?

Selv om Sverige altså har hatt et gjeldsregister i mange år nå, så er det ikke alle banker og långivere som benytter seg av registeret. Hovedårsaken til dette er nok kostnaden långiveren er nødt til å betale for å utføre en slik kredittsjekk. Ifølge våre kollegaer i Lendo Sverige utfører majoriteten av de største bankene en slik kredittsjekk av alle sine søkere. Selskapet stiller også krav til at bankene skal benytte seg av gjeldsregisteret for å kredittsjekke søkerne. Lendo Sverige vil ikke videreformidle lånesøknader til banker som ikke gjør dette.

Gjeldsregisteret har fungert bra og gitt en positiv effekt i hele markedet.
Hanna Neidenmark
Daglig Leder I Lendo Sverige

– Alle banker og långivere i vårt panel utfører en kredittsjekk av søkerne som kommer fra oss, og takket være dette kan vi være sikre på at kundene har en sunn kreditthistorikk, forteller Hanna Neidenmark, som er daglig leder i Lendo Sverige.

– Og det er riktig at ikke alle långivere i Sverige utfører kredittsjekk av kundene, ettersom det medfører en kostnad, men hos oss i Lendo er dette et krav, fortsetter hun.

På spørsmål om et slikt gjeldsregister har fungert i Sverige, mener Hanna at det absolutt har en positiv effekt. Dette fordi de firmaene som tilbyr kjappe SMS-lån uten kredittsjekker ofte blir utelatt fra finansagenter som Lendo, og mister dermed tilgang til en stor del av markedet.

– Når våre kunder søker om forbrukslån eller kreditt, så videreformidler vi ikke søknaden til firmaer som tilbyr forbrukslån uten kredittsjekk. Dette er firmaer som ikke ønsker å betale den kostnaden en kredittsjekk medfører, samtidig som de ofte spekulerer i å tjene penger på å «selge gjelden» til kunder som ikke betaler tilbake det de har lånt, avslutter hun.

Gjeldsregistre i øvrige land

Blant de landene i Europa som har et gjeldsregister, så er et offentlig register den «mest populære» formen. Enkelte land, som Belgia, har dog valgt en mer lukket løsning. Her er det kun nasjonalbanken som har tilgang til gjeldsregisteret, som uansett ikke inneholder personer med «normal gjeld». I dette registeret vil det kun være privatpersoner med et høyt overforbruk som har nedbetalingsavtaler med kreditorer som blir registrert, og følgelig skiller det seg vesentlig ut fra det svenske (og det kommende norske) gjeldsregisteret der alle privatpersoner med forbruksgjeld og/eller kredittkort vil være søkbare.

I Nederland er gjeldsregisteret, «Central Insolvency Register», offentlig. Her kan hvem som helst søke opp privatpersoner og se informasjon om deres gjeld og betalingshistorikk. Også Tyskland har et offentlig gjeldsregister som i stor grad fungerer på samme vis. Begge landene er for øvrig også medlemmer av et felles «EU-register», hvor man via en enkelt nettside kan søke opp borgere i en rekke EU-land. Det norske gjeldsregisteret vil ikke være en del av dette. Det vil heller ikke påvirkes av EU på andre måter, foruten om det nye GDPR-lovverket rundt personvern som trådte i kraft sommeren 2018.