Slik har gjeldsregisteret fungert i Sverige

Et slikt register eksisterer allerede i flere land som det er naturlig å sammenligne oss med, inkludert våre naboer både i Sverige og Finland. Flere land i Europa har også etablert gjeldsregistre, som Belgia og Latvia (registre under offentlig administrasjon), samt Tyskland og Nederland (privat drevet under offentlig tillatelse/tilsyn). Det er ifølge Forbrukerrådet den svenske modellen som har vært til størst inspirasjon for det norske registeret som nå blir innført.

Men hvor godt har egentlig et slikt gjeldsregister fungert i andre land? Vi har sjekket med våre kollegaer i Sverige for å finne ut hvor godt registeret faktisk har fungert.

I motsetning til land som Belgia og Latvia, hvor det er det offentlige som både drifter og administrerer gjeldsregisteret, så kommer Norge til å gå for en modell tilsvarende det svenske gjeldsregisteret – «Upplysningscentralen». Registeret og systemet er for øvrig eid av de største finansforetakene og selskapene i landet, men kan benyttes av samtlige finansieringsselskaper, banker og kredittilbydere. Selv om registeret drives og eies av privateide selskaper, så drives det under offentlig tillatelse og tilsyn fra myndighetene.

Upplysningscentralen ble etablert så lang tilbake som på 70-tallet, og blir flittig brukt av ulike finansinstitusjoner i dag. Det er dog ikke noe lovverk eller krav om at kredittilbydere/banker er nødt til å benytte seg av gjeldsregisteret. Siden det i tillegg medfører en kostnad for långiveren å søke opp låntakeren i gjeldsregisteret, så er det flere selskaper som tilbyr forbrukslån og kreditt uten at låntakerens nåværende gjeld sjekkes opp. Når gjeldsregisteret trer i kraft i Norge vil det fungere på tilsvarende vis her som i Sverige.

Selv om Sverige altså har hatt et gjeldsregister i mange år nå, så er det ikke alle banker og långivere som benytter seg av registeret. Hovedårsaken til dette er nok kostnaden långiveren er nødt til å betale for å utføre en slik kredittsjekk. Ifølge våre kollegaer i Lendo Sverige utfører majoriteten av de største bankene en slik kredittsjekk av alle sine søkere. Selskapet stiller også krav til at bankene skal benytte seg av gjeldsregisteret for å kredittsjekke søkerne. Lendo Sverige vil ikke videreformidle lånesøknader til banker som ikke gjør dette.

– Alle banker og långivere i vårt panel utfører en kredittsjekk av søkerne som kommer fra oss, og takket være dette kan vi være sikre på at kundene har en sunn kreditthistorikk, forteller Hanna Neidenmark, som er daglig leder i Lendo Sverige.

– Og det er riktig at ikke alle långivere i Sverige utfører kredittsjekk av kundene, ettersom det medfører en kostnad, men hos oss i Lendo er dette et krav, fortsetter hun.

På spørsmål om et slikt gjeldsregister har fungert i Sverige, mener Hanna at det absolutt har en positiv effekt. Dette fordi de firmaene som tilbyr kjappe SMS-lån uten kredittsjekker ofte blir utelatt fra finansagenter som Lendo, og mister dermed tilgang til en stor del av markedet.

– Når våre kunder søker om forbrukslån eller kreditt, så videreformidler vi ikke søknaden til firmaer som tilbyr forbrukslån uten kredittsjekk. Dette er firmaer som ikke ønsker å betale den kostnaden en kredittsjekk medfører, samtidig som de ofte spekulerer i å tjene penger på å «selge gjelden» til kunder som ikke betaler tilbake det de har lånt, avslutter hun.