Slik kan økt styringsrente påvirke deg
Nylig endret Norges Bank styringsrenten. Men hva betyr egentlig en slik endring, og hva har det å si for deg?
Forbrukslån Artikler Slik kan økt styringsrente påvirke deg

Hver gang Norges Bank annonserer hva styringsrenten blir, er det mange som venter i spenning. Du har kanskje sett overskrifter i media som omtaler at Norges Bank setter opp eller ned styringsrenten. Å høre at styringsrenten øker kan oppleves som litt skummelt, men hva innebærer det egentlig og hvordan påvirker det oss?

Det er Norges Bank, sentralbanken i Norge, som bestemmer hva styringsrenten skal være. På deres nettsider står det at «Styringsrenten i Norge er renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp – en kvote».  Altså er styringsrenten renten som sentralbanken setter ved innskudd fra bankene. Dette påvirker dermed hva bankene får i rente, som igjen påvirker oss som kunder av bankene.

Styringsrenten har de siste årene vært relativt lav. Høsten 2018 ble renten for første gang satt opp siden våren 2011. Dermed har det vært en god stund siden vi sist måtte ta stilling til en endring. I tillegg er det mange av den yngre generasjonen med låntakere som aldri har opplevd en renteøkning, og som vet hva dette innebærer for sin økonomiske hverdag.

Hva er styringsrente og hvem er Norges Bank?

Norges Bank er sentralbanken i Norge. Den ble opprettet i 1816 av Stortinget, og skal sikre økonomisk stabilitet i Norge. Sentralbanken har flere viktige funksjoner, blant annet enerett til å utstede pengesedler i Norge. I tillegg er Norges Bank «bankenes bank» som gir lån og tar imot innskudd fra andre banker.

Styringsrenten er den renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank, og er en «felles rente» for alle norske banker som igjen er styrende på mange områder i økonomien, derav navnet styringsrente. Å gjøre endringer i styringsrenten er det viktigste virkemiddelet Norges Bank har for å påvirke og stabilisere norsk økonomi. Den skal bidra til å påvirke hvordan det norske markedet forholder seg til nedgangstider og oppgangstider, og er tilpasset den økonomiske situasjonen i Norge til enhver tid. I teorien kan styringsrenten endres når som helst, men normalt settes renten i hovedstyrets rentemøter som foregår hver sjette uke.

Styringsrenten har vært historisk lav de siste syv årene, noe som igjen har påvirket lommebøkene våre. Den lave styringsrenten har blant annet gjort at privatpersoner får mer penger på konto, for eksempel ved at man har hatt lave renter på lån og har måttet betale mindre til bankene – som gir mer penger til overs å bruke på andre ting. Det er også dette som er noe av begrunnelsen for at Norges Bank har satt ned renten.

Når den økonomiske veksten i Norge er lavere enn forventet og man ser tendenser til økt arbeidsledighet, setter Norges Bank ned renten for å stabilisere økonomien. Som en følge av dette får vi bedre råd, og når vi får mer penger, bruker vi mer penger. Enkelt forklart er resultatet av dette et økt behov for arbeidskraft, det vil være mer penger i omløp, og man kan forvente vekst i økonomien. At styringsrenten deretter settes opp, kan være et resultat av denne veksten.

Til tross for at lav styringsrente med første øyekast ser og høres lukrativt ut, har det også noen ikke fullt så positive konsekvenser. En lav styringsrente betyr at den norske økonomien gjør det dårligere. Dette har blant annet konsekvenser for lønnen til arbeidstakere, hvor lønningene ikke vil stige like mye som man er vant til. I tillegg får man ikke like mye for sparepengene man har stående i banken, fordi innskuddsrenten er lavere.

Hvordan påvirker styringsrenten meg?

Når styringsrenten endres påvirker det veldig mange områder i økonomien, i tillegg til at det vil ha effekt på privatøkonomien til hver enkelt av oss. Det er blant annet tre områder som lar seg påvirke av rentenivået, og som har innflytelse på vår økonomiske hverdag. For det første har det noe å si for pengene du har i banken og lånene dine. Høyere rente betyr blant annet at du får større avkastning på pengene du har på sparekonto, mens du kan risikere å betale mer i renter på lånene dine. De fleste av oss har mer lån enn penger på sparekonto. Med høyere rente vil det dermed være mer attraktiv å spare penger, enn å bruke dem.

Ettersom høyere styringsrente innebærer lavere forbruk, har dette konsekvenser for bedrifter. Det blir også redusert etterspørsel etter deres produkter og tjenester. Dette påvirker igjen jobbmarkedet, hvor bedrifter kan oppleve å ikke ha behov for større arbeidskapasitet. Derfor kan dette også påvirke lønnen og hvilken vekst denne har, fordi det ikke blir like relevant for bedriftene å gi store lønnstillegg. Med lavere etterspørsel på produkter og tjenester, i tillegg til lavere lønnsvekst, vil etter hvert veksten av priser på produkter og tjenester også bli lavere.

Styringsrenten påvirker også valutakursen. En økt rente kan bidra til en sterkere krone som påvirker eksportnæringen. Dersom styringsrenten i Norge økes, men holdes i ro i andre land, kan det føre til en økt etterspørsel etter norske kroner. Dette fører til at verdien av den norske krone blir sterkere, og importerte varer blir billigere. I tillegg blir det billigere for deg å reise til utlandet. Samtidig fører det til redusert eksport, fordi det blir dyrere for andre land å kjøpe norske varer målt i utenlandsk valuta. Bedrifter som lever av eksport kan dermed oppleve lavere etterspørsel etter sine produkter og tjenester.

Betyr høyere rente at lånene mine blir dyrere?

Endringer av styringsrenten påvirker og er med på å avgjøre minimumsgrensen for rentene bankene setter. Når Norges Bank endrer styringsrenten, betyr det ofte at bankene følger etter og endrer på sine innskudds- og utlånsrenter. Lave renter bidrar ofte til større låneopptak. Høyere renter har derimot ofte motsatt effekt. Renten som vi betaler for å låne penger av banken kalles markedsrente. Markedsrenten endres hele tiden, i motsetning til styringsrenten som holdes stabil mellom Norges Banks rentemøter.

Det er ikke garantert at alle banker endrer sin rente i takt med endringer i styringsrenten. Hvor mye bankene øker renten med, varierer også. Konkurranse mellom bankene og eventuell press fra kunder er med på å påvirke dette. Hvis det er høy konkurranse mellom bankene, kan noen banker velge å vente med å øke sin utlånsrente.

I tillegg vil det ta litt tid fra Norges Bank gjør endringer i styringsrenten til det vil påvirke deg direkte. Bankene plikter å gi deg beskjed minst seks uker før endringene kan skje ifølge finansavtaleloven. Etter hvert vil likevel styringsrenten fra Norges Bank være avgjørende for bankenes utlånsrente og hvor mye du må betale i boliglån.

Da Norges Bank satte opp styringsrenten i mars 2019, var det flere banker som annonserte at de kom til å følge etter og øke sin boliglånsrente. Endringer i styringsrenten har vanligvis  ikke like stor påvirkning på forbrukslån. Renten på usikret gjeld er ofte allerede relativt høy og ofte påvirkes ikke disse på samme måte av styringsrenten, men det kan ha en effekt over tid.

– Endringer i styringsrenten påvirker normalt ikke forbrukslån, men en renteheving påvirker den totale økonomien. Generelt kan en en økning føre til at folk får dårligere råd, som gjør det  vanskeligere å sitte med stor gjeld. De siste årene har boligprisene vært svært høye, og man kan se for seg at det er mange som sitter på store lån, forklarer administrerende direktør i Lendo, Ådne Skjelstad .  

Hvis man får problemer å håndtere gjelden sin som et resultat av rentehevingen, kan det i verste fall resultere i at man pådrar seg større gjeld i form av forbrukslån for å dekke kostnadene. Dette kan være lite lønnsomt ettersom forbrukslån er relativt dyre lån, og man risikerer at man ender opp med enda større gjeld man ikke kan betjene.

– Derfor er det viktig at du rydder opp i økonomien din før rentene økes, for å sikre at din privatøkonomi tåler rentehevingen, legger Ådne Skjelstad til.

Smarte grep for økonomien din ved høyere styringsrente

Dersom du søker om lån bør du alltid forsikre deg om at din økonomi tåler en høyere rente enn det banken tilbyr deg der og da. Slik kan du sikre at du er forberedt dersom det skulle skje endringer i markedet eller hvis din økonomiske situasjon skulle forandre seg. På denne måten vil du også sikre at din økonomi tåler en renteheving fra Norges Bank. Du kan blant annet bruke en lånekalkulator for å regne ut hvor du må betale på ditt boliglån hvis renten øker. Ved hjelp av Penger.no sin lånekalkulator kan du enkelt legge inn en høyere rente enn det du betaler i dag for å få en god indikasjon på hva du må betale i måneden hvis renten stiger.

Det kan også lønne seg å rydde opp i gjeld og smålån. Dersom du har forbrukslån eller kredittkortgjeld kan det lønne seg å tilbakebetale disse eller refinansiere gjelden din. Ved å samle gjeld som kredittkort, smålån og forbrukslån, kan du spare mye. For eksempel vil dette gi deg færre gebyrer og bedre oversikt ved at du kun betaler én faktura. Kredittkort har også ofte høyere rente enn forbrukslån. Ved å samle all gjeld fra kredittkort med rente på over 20 prosent, til et forbrukslån med rente på 10 prosent kan man spare tusenlapper i året. Sjekk hva du kan spare ved å refinansiere gjelden din med Lendos kalkulator.

I tillegg er det lurt å spare penger, spesielt når det er varslet om stigende styringsrente som innebærer at det lønner seg å ha penger på sparekontoen, og å tilegne seg gode økonomiske vaner. Det kan være lurt å sette opp et budsjett med oversikt over innkommende og utgående utgifter. Slik kan du også se hva du har til overs hver måned og vurdere hvordan du vil investere disse pengene for å sikre en stabil og god økonomi fremover.

Rentebanen de neste årene

Norges Bank publiserer Pengepolitisk rapport hvert kvartal. Denne inneholder blant annet informasjon om rentebanen, altså Norges Bank prognose for styringsrenten fremover. Det er mange faktorer som avgjør styringsrenten, og man kan ikke med sikkerhet si hva den fremtidige styringsrenten blir. Rapporten viser derfor hvordan Norges Bank tror at utviklingen vil bli de nærmeste årene. Hvis vi ser på tallene fra den siste rapporten vil styringsrenten øke videre fremover. Ifølge Norges Bank sine prognoser vil styringsrenten økes til rundt 1,75 prosent innen utgangen av 2022. I mars 2019 ble styringsrenten hevet fra 0,75 til 1 prosent.

Nedbetale gjeld eller spare?

Selv om det er fornuftig å ha en buffer stående på sparekontoen dersom du har mulighet til dette, bør du likevel prioritere å betale ned på dyre forbrukslån først. Fordi du betaler mer i renter på dyre lån enn du får betalt i renter på en sparekonto, vil dette lønne seg på sikt.

Når det gjelder hvilket lån man skal prioritere å betale ned på først, er Ådne Skjelstad klokkeklar: Du bør betale den dyreste gjelden først!

3 225 kr pr. måned

Estimert månedsbeløp
3 225 kr
Effektiv rente
11.31 %
Total kostnad
43 481 kr
Totalbeløp
193 481 kr