Ting å tenke på når du flytter fra leilighet til hus
Det er mye å tenke på ved boligkjøp. Særlig om du flytter fra leilighet til hus er det mye som vil være nytt, og mange hensyn å ta. Her får du oversikten.
24.01.2024
Større plass, større ansvar
Når familien vokser og prioriteringene forandrer seg, er det mange som ønsker seg større plass. Mange opplever at et ekstra soverom og en hageflekk blir å foretrekke fremfor å bo i umiddelbar nærhet til kafeer, barer og kulturliv.
Det er mange fordeler ved å flytte fra leilighet til hus, og det å eie et eget hus gir en helt unik frihetsfølelse. Stor plass og større frihet er de åpenbare fordelene. Dette er riktignok fordeler som koster, og det å bo i hus medfører også større ansvar. Ofte er ansvaret og, ikke minst, kostnadene større enn man har antatt.
Forsikring
Med ansvar for større areal, flere eiendeler og større verdier, trengs mer omfattende forsikringer. Innboforsikringen dekker eiendeler i og utenfor huset som ikke er støpt eller skrudd fast, og kan også dekke reparasjon eller utbedring av uforutsette skader som oppstår som følge av vannlekkasje, for eksempel.
– Ettersom innboforsikringen ikke dekker faststøpte eller fastskrudde eiendeler, må også de forsikres. Med en husforsikring får du dekket skader på både boligen og hagen, for eksempel brannskader, fuktskader og skader som oppstår som følge av ekstremvær og flom, sier Lendos forbrukerøkonom, Sharon Lavie.
Selv med gode forsikringer kan du ikke belage deg på å unngå uforutsette utgifter knyttet til reparasjoner og vedlikehold. I sistnevnte kategori blir det en god del mer å holde styr på enn når du bor i leilighet.
Faste utgifter og kommunale avgifter
De vante faste utgiftene som strøm, oppvarming og internett blir med deg til det nye huset. Her har du ikke luksusen av å ha naboer i etasjene under deg, som varmer opp leiligheten din gratis i vinterkulda.
I tillegg får du et større areal å varme opp og flere rom å belyse, så du kan regne med at de faste utgiftene vil bli en god del høyere. De siste månedene har også strømprisene økt betraktelig og det er forventet at de vil holde seg høye i lang tid fremover. Økning i både strømpriser og andre andre avgifter må du ta høyde for, slik at du kan tåle de merkostnadene som kan komme På toppen av dette kommer driftskostnader og kommunale avgifter som i de fleste tilfeller er innbakt i felleskostnadene når du bor i et sameie.
– Når du bor i hus må du selv betale for vann, avløp og søppeltømming, og i noen tilfeller også snømåking og strøing. I noen kommuner må du i tillegg betale eiendomsskatt når du eier et hus eller en eiendom, sier Lavie.
Vedlikehold
Når man bor i et boligsameie, er det mye som blir tatt hånd om for en. Sameiet tar seg av ytre vedlikehold, snømåking og maling av fasaden, for å nevne noe. Når du flytter til hus, slipper du å skru av musikken klokken 23, men du må også ta vare på fasaden din selv.
– Der du tidligere stort sett hadde ansvar for innsiden av leiligheten, får du nå ansvar for både innsiden og utsiden av en bolig som gjerne er flere ganger større enn den du flytter fra. I tillegg kommer alt av interiør som skal fylle boligen, og kanskje en hageflekk, med alt det medfører av ekstra verktøy og tilhørende utgifter, sier Lavie.
Det er dessverre ikke slik at det kun er å legge inn et antall timer med vedlikehold og hagearbeid etter at du har betalt et engangsbeløp for gressklipper og stige. Det å vedlikeholde et hus og en hage koster en god del hvert år. Takrenner skal renses, fasaden skal vaskes og males, grunnmuren skal vedlikeholdes, du skal sørge for drenering, få pipen feid, og vaske og beise veranda eller platting. Alt dette skal ikke gjøres hvert år, heldigvis, men du må likevel regne med årlige vedlikeholdskostnader og -timer.
– Innvendig er det også mye vedlikehold å passe på, og mye av det kan koste deg dyrt. Rør, oppvarming og elektrisk anlegg er du helt avhengig av. Om noe av det slutter å fungere må du handle med en gang. Det gjelder altså å ha litt penger i bakhånd, sier Lavie og legger til:
– Både innvendig og utvendig vil boligens alder og tilstand ha mye å si for hvor mye arbeid og hvor store utgifter du kan forvente.
Sett av penger på en bufferkonto
Vedlikeholdsutgiftene gjør seg gjeldende i to former: Som en jevn strøm, og som overraskelser. Når man flytter til hus, blir mange avhengige av bil, da man gjerne befinner seg litt lenger unna butikker, arbeidsplass, skole og barnehage. Hvitevarer er man fortsatt avhengig av, og om bilen, vaskemaskinen, oppvaskmaskinen eller komfyren går i stykker, er det viktig å ha opparbeidet seg en økonomisk buffer, slik at du kan takle overraskende utgifter.
– Man regner med at hvitevarer i dag har en gjennomsnittlig levetid på rundt seks år, så hvis du kjøpte oppvaskmaskinen, tørketrommelen og stekeovnen samtidig som du kjøpte vaskemaskinen, er det ikke helt usannsynlig at noen av hvitevarene blir ødelagt mer eller mindre samtidig. Du gjør altså veldig lurt i å sette opp en bufferkonto, sier Lavie.
Hvor mye du bør ha i buffer varierer. Jo flere eiendeler du har, desto større buffer bør du ha. Som hovedregel kan det være lurt å ha en buffer som tilsvarer to månedslønner. Den enkleste veien til mål, er å sette opp et fast månedlig trekk. Sannsynligvis slutter ikke alle hvitevarene å fungere samtidig, sånn at du har rukket å spare opp nok til å dekke utgiftene når den første kommer.
Sjekk boligverdien din
Dersom du eier bolig i dag og lurer på hva den er verdt, kan du med Lendo Boligverdi finne estimert verdi på boligen. Dette er en pekepinne på hvordan boligen din ligger an i markedet, og du kan også følge med på utviklingen. Du logger enkelt inn med Vipps, og tjenesten er gratis.
Innhold i artikkelen
