Føler du skam i en økonomisk rotete situasjon?

De aller fleste som bruker lån til forbruk, finansierer det gjennom sikrede lån, altså boliglån og rammelån: 54% av de som har tatt opp boliglån de siste fem årene, og 73% av de som har tatt opp rammelån, har latt pengene gå helt eller delvis til forbruk. Det er også høyest sosial aksept knyttet til disse typene lån. Det er først når vi ser på usikrede lån, som forbrukslån, kredittkort eller kontoovertrekk, at skam i denne sammenhengen for alvor blir et tema.

Det lånes altså mye penger i Norge, men den sosiale aksepten varierer ganske mye mellom ulike typer lån. For eksempel kommer det fram i rapporten at 78% mener at boliglån har høy anseelse, mens bare 5% mener at også disse lånene møter lav sosial aksept. 

– Det at boliglån har høyest anseelse kommer nok av at risikoen ved disse lånene tradisjonelt sett har vært lav, og at bolig blir sett på som en god investering, sier Gallefoss. – Samtidig blir det å ta opp boliglån sett på som et overskuddstiltak: Det kreves sikkerhet, og det stilles krav til egenkapital og inntekt – og alt dette bidrar til å øke den oppfattede legitimiteten til boliglån, sammenliknet med forskjellige typer usikrede lån.

I SIFOs undersøkelse kommer det frem at fokusgruppene oppfattet forbrukslån og usikret kreditt generelt som de lavest ansette lånetypene. Mellom de forskjellige typene usikrede lån var det, til tross for store variasjoner i betingelsene, derimot liten variasjon i grad av anseelse. Men disse lånene er langt fra like vanlige som boliglån, noe som kan være en faktor som bidrar til at de møter en annen grad av aksept i befolkningen. Med andre ord kan det faktum at boliglån er den vanligste typen lån å ta opp, også bidra til den høye aksepten:

– Boliglån er jo også det vanligste lånet, sier Gallefoss i Lendo. – Veldig mange av oss tar opp et boliglån på et eller annet tidspunkt. Derfor blir det også av mange ansett som en nødvendighet, og de fleste har gode erfaringer med resultatene av lånet. Folk har lenge følt seg trygge på boligmarkedet, og trygge på boliglån. Samtidig er det viktig å understreke at boliglån heller ikke er helt risikofrie.

Kredittkort er også bredt ansett som en nødvendighet, og av mange også som en fordel. 

– Kredittkort uten rentebærende kreditt – altså bruk av kredittkort der alt tilbakebetales før forfall – har i alle fall høy anseelse, kanskje fordi det forbindes med god økonomisk kontroll, sier Gallefoss – Sannsynligvis har det også noe å gjøre med at det ofte kan lønne seg å ha et kredittkort, dersom man bruker det riktig. 

Forskjellige kredittkort kommer med forskjellige fordeler – alt fra reiseforsikringer og beskyttelse mot svindel og gebyrfrie kontantuttak i utlandet, til rabatter på nettbutikker og drivstoff. Mange av dem har også gode bonusordninger der du får rabatter hver gang du drar kortet, som kan løses ut enten ved at du får penger tilbake på kontoen i slutten av måneden, eller i form av bonuspoeng som kan brukes ved kjøp av for eksempel flybilletter, eller til netthandel.

Ifølge SIFO mener 50% av befolkningen at kredittkort uten rentebærende kreditt har høy anseelse. Samtidig mener 14% at denne typen bruk av kredittkort har lav anseelse – men graden av sosial aksept knyttet til kredittkort henger altså i det store og hele sammen med hvorvidt hele det lånte beløpet betales tilbake innen forfallsdatoen eller ikke, sier Gallefoss: 

– Folk er skeptiske til bruk av kredittkort som innebærer at du låner og ikke betaler tilbake før forfallsdatoen, slik at det påløper renter. Det kan ha noe å gjøre med at det oppfattes som litt irrasjonelt, siden rentenivåene på kredittkortlån er langt høyere enn på de aller fleste andre lånetyper. Men sett under ett har kredittkort relativt høy anseelse – kanskje fordi det er så utbredt – på samme måte som med boliglån. 

I følge SIFO-rapporten mener hele 54% av befolkningen at kredittkortlån som ikke betales innen forfallsdatoen møter lav anseelse, og bare 11% mener denne typen lån blir møtt med høy grad av aksept. Men samtidig forholder en stor del av befolkningen seg nøytrale til kredittkortlån, noe som kan tenkes å gjenspeile kredittkortets status: Folk oppfatter det som et effektivt og utbredt betalingsmiddel. 

Rapporten viser også at mange på samme måte stiller seg nøytrale til rammelån, men da kanskje på et litt annet grunnlag enn de som stiller seg nøytrale til kredittkort. Den antyder at noe av grunnen til at så mange stiller seg nøytrale til denne lånetypen, er at det rett og slett er færre som vet hva et rammelån er. 

– Et rammelån – også kjent som boligkreditt eller fleksilån – er et lån for folk som allerede eier egen bolig og har eid den en stund – og som ønsker seg mer økonomisk fleksibilitet. Du må ha nedbetalt en del av boliglånet, og lånebeløpet avhenger av boligens verdi. Derfor er rammelån forbeholdt de som enten har eid boligen sin en stund, eller de som har hatt høy egenkapital da de kjøpte boligen. Det vil si at rammelån verken er like utbredt eller velkjent som boliglån og kredittkort, og da er det også sannsynlig at færre er helt kjent med hva det innebærer å ta opp et rammelån, sier Gallefoss i Lendo. 

I rapporten fra SIFO kommer det frem at hele 45% av befolkningen stiller seg nøytrale til rammelån, at 44% mener at rammelån har høy anseelse, og at kun 11% mener de har lav anseelse. Men rammelån er heller ikke risikofrie: 

– Et rammelån har veldig gode betingelser – du betaler for eksempel kun renter på det beløpet du faktisk har brukt av rammelånet, og ikke på det totale beløpet. Men en del tenker nok at fristelsen til å bruke for mye av lånet – slik at det påløper for høye renter – kan bli for stor. Det er kanskje derfor meningene er så delte rundt denne lånetypen: I likhet med kredittkort, krever rammelån en del disiplin, sier Gallefoss.

SIFO sin rapport er det forbrukslån som kommer dårligst ut: Kun 7% av respondentene mener at forbrukslån har høy anseelse, mens 23% stiller seg nøytrale til spørsmålet. 70% av mener at forbrukslån møter liten grad av sosial aksept. Det kan det være mange grunner til, mener Gallefoss i Lendo: 

– For mange er det litt uklart hvor grensen mellom forbrukslån og andre typer lån egentlig trekkes. Du kan ta opp boliglån og bruke en del av det til forbruk, og du kan ta opp rammelån og bruke det utelukkende til forbruk, og også kredittkortlån kan i mange tilfeller defineres som forbrukslån. 

SIFO antyder at det også kan være sprikende oppfatninger rundt hva som egentlig regnes som forbruk. I rapporten heter det at lån til bil og oppussing, for eksempel, ikke i like stor grad blir oppfattet som forbrukslån, som lån som brukes til daglige utgifter som mat, klær og fornøyelser. Så meningene er sterke når det kommer til forbrukslån, men definisjonene er også litt vage, samtidig som forbrukslån kan benyttes til mange forskjellige formål.

– Det å ta opp et forbrukslån er ikke alltid en dårlig idé, sier Gallefoss: – Du kan ta opp forbrukslån for å refinansiere et annet lån med bedre betingelser, for eksempel. Om du har et lån du sliter med å betale ned, eller om du bare mistenker at du kan få bedre vilkår i en annen bank, kan det være lurt å evaluere alternativene dine. Men alternativene er mange, og det å bruke en sammenligningstjeneste som Lendo, gjør det lettere for deg å ta informerte valg som tar deg i riktig retning. 

SIFO fremhever også at anseelsen til de forskjellige typene usikrede lån også varierer, og ikke minst at det finnes forskjellige grunner til den sprikende aksepten. Når det gjelder kredittkort og kontoovertrekk var det mangel på selvdisiplin som var det største bekymringsmomentet blant folk, mens det når det kom til rene forbrukslån handlet mer om den disiplinen de fordrer, på grunn av relativt strenge tilbakebetalingsordninger, og stort sett høye renter. 

Selv om mange i fokusgruppen til SIFO hadde tatt opp lån i form av usikret kreditt på et eller annet tidspunkt, kommer det i rapporten klart fram at de fleste har den grunnholdningen at man skal gjøre seg fortjent til forbruk, gjennom lønn og sparing – dette til tross for at Norge er et svært lånebasert samfunn. Kun 13% mener det er lite skamfullt å låne til forbruk, mens 57% mener det å ta opp lån til forbruk er forbundet med skam. Også her varierer svarene litt avhengig av om respondenten selv har tatt opp den aktuelle lånetypen.

– Selv om fler og fler tar opp lån til forbruk – noe som isolert sett hadde kunnet peke mot at den sosiale aksepten for forbrukslån stiger – virker det som om mange av dem som faktisk tar opp slike lån, også skammer seg over det. Det ser vi også ofte i Lendo gjennom møter med kunder som kontakter oss for å få ryddet opp i situasjonen. De befinner seg i en rotete situasjon som de føler er selvforskyldt, og de vet ikke hvordan de skal løse den – da er det ikke rart det dukker opp en del negative følelser. Da er det viktig å fortelle at det finnes gode løsninger som for eksempel refinansiering, sier Gallefoss.