Hvordan kredittscore fungerer

Hva er en kredittscore?

En kredittscore er kort fortalt et tall som uttrykker hvor kredittverdig du er. Jo høyere tallet er, desto bedre anser man din evne til å betale tilbake lån og kreditt. I Norge bruker mange kredittopplysningsbyråer en skala fra 0 til 100, der 100 representerer høyeste mulige kredittverdighet. Har du for eksempel en kredittscore på 80, betyr det at du anses som en solid betaler med lav risiko for mislighold. En score på 20 derimot, signaliserer at du har høy risiko i kreditors øyne.

Hvem beregner kredittscoren?

Det er egne selskaper, kalt kredittopplysningsbyråer, som beregner kredittscoren din. Eksempler på slike byråer er Experian, Bisnode og Creditsafe. De samler inn økonomiske data om deg fra offentlige registre og andre kilder:

• Folkeregisteret (alder, adressehistorikk, sivilstatus)

• Skatteetaten (registrert inntekt og formue, ofte basert på siste års skattemelding)

• Gjeldsregisteret (oversikt over usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort)

• Inkassobyråer og rettsinstanser (opplysninger om eventuelle inkassosaker eller betalingsanmerkninger)

Ved å kombinere informasjon fra slike kilder, kalkulerer byråene et poeng som oppsummerer din økonomiske “helsetilstand” på kredittfronten. 

Hvilke faktorer påvirker kredittscoren?

Kredittscore-beregningen er komplisert, men de viktigste faktorene kan oppsummeres slik:

• Betalingshistorikk: Dette er den aller viktigste faktoren. Har du betalingsanmerkninger eller inkassosaker, vil det trekke scoren kraftig ned. Manglende negative anmerkninger over tid bidrar positivt.

• Inntekt og formue: En stabil og høy inntekt gir bedre score, spesielt dersom inntekten har vært jevn de siste årene. Også positiv formue (at du eier verdier som bolig eller har penger oppspart) teller positivt, da det tyder på økonomisk soliditet.

• Gjeld: Hvor mye gjeld du har i forhold til inntekten påvirker kredittratingen. Mye eksisterende gjeld, særlig usikret gjeld som kredittkortgjeld og forbrukslån, kan trekke ned scoren fordi det reduserer betalingsevnen din for nye lån.

• Alder og stabilitet: Yngre personer har ofte en noe lavere kredittscore enn eldre, rett og slett fordi de har kortere økonomisk historikk. Det at du har bodd lenge på samme adresse og generelt har en stabil livssituasjon, kan virke positivt. Hyppige flyttinger eller mange jobbytter på kort tid kan gi byråene inntrykk av ustabilitet.

• Næringsinteresser: Driver du eget firma eller har eierandeler i selskaper, kan dette påvirke scoren. For eksempel kan det oppfattes som en risiko hvis selskapet ditt har økonomiske problemer, eller at inntekten din er uforutsigbar som selvstendig næringsdrivende.

Byråene bruker avanserte modeller som gir ulik vekt til disse faktorene. Ofte er betalingshistorikk og nåværende gjeldsnivå tungtveiende, mens faktorer som alder og adressehistorikk har noe mindre betydning, men kan slå ut i grensetilfeller. 

Hvordan regnes scoren ut i praksis?

Selve utregningen av kredittscore foregår som en slags statistisk analyse. Kredittopplysningsbyråene har utviklet dataprogrammer som plasserer deg i en risikoprofil basert på dataene dine. Hvert element (for eksempel en betalingsanmerkning, eller høy inntekt) kan bidra med pluss- eller minuspoeng. Summen av alle disse gir sluttresultatet – altså kredittscoren din. Skulle situasjonen din endre seg (for eksempel at en betalingsanmerkning slettes, eller at du får en betydelig inntektsøkning), vil den nye informasjonen kunne gi utslag i en oppdatert kredittscore. Det er verdt å merke seg at forskjellige byråer kan operere med litt ulike modeller. Derfor kan kredittscoren din variere litt avhengig av hvem som har beregnet den. Likevel vil du som regel havne i noenlunde samme kategori (for eksempel “bra” eller “dårlig” kredittverdighet) hos de ulike aktørene, da de bruker mye av de samme kildedataene. 

Hvorfor er kredittscore viktig?

Kredittscoren din brukes som et verktøy av banker og andre lånegivere for å vurdere risiko. En god score betyr oftere at du får godkjent lånesøknader, og kan gi deg bedre betingelser som lavere rente eller høyere kredittgrenser. En dårlig score derimot kan føre til avslag eller dyrere lån, siden långiverne vil ha kompensasjon for høyere risiko. Kredittscoren fungerer dermed som en slags økonomisk “karakter” som følger deg. Heldigvis er denne karakteren ikke permanent – den endrer seg i takt med at du håndterer økonomien din. Forståelsen av hvordan kredittscore fungerer, gir deg muligheten til å påvirke din egen score i positiv retning over tid. Kort oppsummert er kredittscore-systemet en måte å kvantifisere økonomisk atferd og historikk på. Ved å vite hvilke faktorer som spiller inn, står du bedre rustet til å tolke din egen score og ta grep for å forbedre den om nødvendig.