Hvis du søker om lån, kredittkort eller annen finansiering i en bank eller hos et kredittkortselskap, vil de kredittsjekke deg. Dette er forventet og faktisk påbudt gjennom lover om forsvarlig utlånspraksis. Banken har en legitim grunn: de vurderer din betalingsevne før de eventuelt låner deg penger. Det samme gjelder om du søker om avbetalingsordninger eller kjøp på kreditt hos butikker – finansieringsselskapene deres vil foreta en kredittsjekk.
Skal du bestille et nytt mobilabonnement med månedsfaktura, eller søker du om et kredittkort? Disse selskapene vil også kredittsjekke deg. Grunnen er at de leverer en tjeneste eller gir en kreditt (som i praksis er at du ringer nå og betaler senere, eller bruker kredittkortet nå og betaler neste måned). De ønsker å sikre seg at du ikke har dårlig historikk med betaling som kan tyde på at du ikke vil gjøre opp for deg. Et mobil- eller internettabonnement innebærer typisk en kredittsjekk før avtalen godkjennes.
Selv private utleiere og selskaper som tilbyr deg strøm eller forsikring kan ha lov til å kredittsjekke deg, men kun i gitte tilfeller. En utleier kan for eksempel sjekke potensielle leietakere for betalingsanmerkninger – de vil jo vite om du betaler regningene dine, siden du skal betale husleie hver måned. Strøm- og forsikringsselskapene kan sjekke nye kunder som skal betale etterskuddsvis, for å se om det er risiko for manglende betaling. Fellesnevneren her er at de har en berettiget interesse: De skal levere noe til deg mot betaling, og ønsker å forsikre seg om at du faktisk betaler.
De aller fleste arbeidsgivere kredittsjekker ikke jobbsøkere. Men i enkelte bransjer og stillinger hvor man får et spesielt økonomisk ansvar eller tilgang, kan det hende at arbeidsgiver vil ta en titt på økonomien din. Dette gjelder typisk stillinger i finans, regnskap eller hvor du skal håndtere penger på vegne av bedriften. Selv da vil det som regel skje med ditt samtykke. Vanlige jobbsøkere trenger ikke å bekymre seg for kredittsjekk – dette er unntaksvis.
Det som er viktig å vite, er at nysgjerrige naboer eller slektninger ikke kan kredittsjekke deg uten videre. For at noen skal kunne innhente kredittopplysninger om deg, må de ha et saklig behov (og en såkalt “berettiget interesse” definert av personvernlovgivningen). Ellers ville det vært et grovt brudd på personvernet ditt. Alle forespørsler om kredittdata loggføres, og du får som kjent et brev når noen har kredittsjekket deg. Skulle du mot formodning få en slik melding uten at du kjenner igjen avsenderen, har du rett til å kontakte kredittopplysningsbyrået og protestere.
For ekstra sikkerhet kan man opprette en frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene. Dette er relevant hvis du for eksempel har vært utsatt for identitetstyveri eller frykter at noen kan misbruke identiteten din. Med en kredittsperre på plass vil ingen kunne kredittsjekke deg og innvilge nye kreditter i ditt navn (uten spesiell prosedyre). Dette stopper effektivt alle forsøk på uautoriserte kredittsjekker, men merk at du da selv må oppheve sperren midlertidig hvis du skal søke lån eller tegne abonnement.
I all hovedsak er det kun virksomheter du selv inngår et kundeforhold med som kan kredittsjekke deg – typisk i forbindelse med lån, kreditt eller tjenester der betaling skjer etter levering. Loven verner om personvernet ditt, så uvedkommende får ikke lovlig sett snoke i dine kredittopplysninger. Du vil alltid bli varslet når en kredittsjekk er tatt, slik at du har kontroll på hvem som har sett økonomien din.