Samtykkebasert lånesøknad – Slik blir lånesøknaden enklere og tryggere

Samtykkebasert lånesøknad – Slik blir lånesøknaden enklere og tryggere

Som det første av tre samarbeidsprosjekter mellom Skatteetaten, Finans Norge og Brønnøysundregistrene, rulles samtykkebasert lånesøknad (SBL) i disse dager ut i norske finansinstitusjoner. Målet med prosjektet er å gjøre nordmenns lånesøknader enklere og tryggere.

Når man søker lån, ønsker banken oppdatert økonomisk informasjon om deg. Dette kan for eksempel være siste skattemelding, samt innsikt i hvor mye du tjener i form av lønnsslipper. Å samle sammen denne informasjonen kan i mange tilfeller være tidkrevende og innebære mye jobb, særlig om du har flere arbeidsgivere, er syk, delvis ufør eller får pensjon fra flere ulike kilder. Det nye prosjektet Samtykkebasert lånesøknad er et tidsbesparende og enkelt tiltak som skal eliminere mye av denne jobben for låntakeren.

Hva er samtykkebasert lånesøknad egentlig?

Samtykkebasert lånesøknad (SBL) er det første av tre initierte prosjekter fra samarbeidet mellom SkatteetatenFinans Norge og Brønnøysundregistrene. SBL bygger på at den informasjonen som banken trenger om deg og din økonomiske situasjon som gjelder lønn og skatteopplysninger, er tilgjengelig digitalt og ikke trenger å lastes ned og sendes manuelt for å kunne legges ved en lånesøknad. Digital samtykkebasert lånesøknad innebærer at lånesøkere gir banken midlertidig fullmakt til å innhente data om inntekt, formue og gjeld fra det offentlige til bruk i kredittvurderingen. Ved å sette et enkelt kryss i lånesøknaden gir kunden banken fullmakt til å slå opp i offentlige registre for å finne relevant informasjon for å kunne vurdere lånesøknaden. Det elektroniske samtykket gjelder for ti dager, men bare for utlevering av opplysninger til én bank, én gang. Bankene får heller ikke tilgang til mer informasjon enn de trenger, og kan kun innhente relevant informasjon om for eksempel inntekt og formue fra Skatteetaten.

Nordmenn søker lån

Ifølge Skatteetaten sendes det hvert eneste år om lag 744 000 lånesøknader i Norge. Lånetypene omfatter for eksempel boliglån, billån, forbrukslån og refinansiering av kredittkortgjeld. Søker du om lån eller andre finansielle tjenester, trenger banken tilstrekkelig informasjon om din økonomiske situasjon. Informasjonen brukes til å vurdere om du får låne penger, og hvilke betingelser som skal gjelde for ditt lån. Hver eneste av disse søknadene innebærer derfor et krav til dokumentasjon på inntekt og evne til tilbakebetaling av pengene som man får låne. I de fleste tilfeller omfatter denne dokumentasjonen kopi av de tre siste lønnsslippene dine, og utskrift av siste skattemelding. Summen av tid brukt på å logge seg på relevante nettsider der opplysningene kan ligge, på å søke etter de rette dokumentene, laste ned de papirene man trenger til søknaden, etterfulgt av scanning og oversendelse av papirer kan bli betydelig – og deretter skal finansinstitusjonen som mottar papirene også sortere, arkivere og ta vare på papirene når søknaden er vurdert.

Med det nye systemet for samtykkebasert lånesøknad sikrer man at banken har korrekt informasjon, og dermed bedre kan vurdere søknaden.

Ådne Skjelstad Daglig Leder i Lendo Norge

Administrerende direktør Ådne Skjelstad i Lendo er positiv til det nye systemet for digitalt samtykke, og mener at dette vil gjøre søknadsprosessen både enklere og tryggere for mange av kundene. – Med det nye systemet for samtykkebasert lånesøknad sikrer man at banken har korrekt informasjon, og dermed bedre kan vurdere søknaden. I tillegg forenkler det prosessen for søkeren, som slipper å lete frem mange av de dokumentene som man tidligere måtte legge ved en lånesøknad. Vi tror at dette vil ha en positiv effekt for begge parter, sier han. Skjelstad mener likevel at det er nødvendig å se på hvordan det nye samtykket kan innføres også for tilbydere av sammenligningstjenester, som innhenter lånetilbud fra flere banker samtidig.

Ett samtykke til én bank for én gang

Fordi samtykket bare kan gis til én bank for ett tilfelle, mener Lendo at det bør åpnes opp for at kundene gjennom sammenligningstjenester skal kunne gi en samlet tillatelse til de aktuelle bankene eller finansieringsinstitusjonene som kan tilby nettopp dem et lån. Dette for at bankene skal kunne gi et så riktig tilbud som mulig. – Enkelte forbrukere har lav kunnskap om sin egen økonomiske situasjon, og det er derfor ekstra viktig at bankene får så god informasjon om den økonomiske situasjonen som mulig. Dette vil bedres betydelig ved innføring av Gjeldsregister og Samtykkebasert Lånesøknad, men vi mener at det vil være en fordel dersom samtykket kan gis til flere banker på én gang, for å sikre at bankene kan gi et korrekt tilbud til kundene, sier han.Det nye Gjeldsregisteret (link til artikkel om dette) trer i kraft fra 2019, og vil omfatte usikret gjeld som for eksempel kjøpskreditt, kredittkort og forbrukslån. Dette vil bidra til at finansielle aktører får utfyllende informasjon til dagens kredittvurderinger, og på den måten begrense muligheten for at noen tar opp mer lån enn de klarer å betjene.

Ønsker digitalt samtykke også ved sammenligning av lån

Forbrukslån er basert på individuell risikovurdering og prising, noe som vil si at prisen settes først etter søknaden er vurdert. For å sikre at kundene enklest mulig skal kunne vurdere ulike tilbud opp mot hverandre, er det derfor viktig at bankene får tilgang til korrekt og utfyllende informasjon allerede i søknadsøyeblikket. ønsker derfor at det skal ses på muligheten for at det digitale samtykket skal kunne gis også når kundene ønsker tilbud fra flere banker samtidig, og ikke bare fra én enkelt lånetilbyder. – På den måten sikrer man at Samtykkebasert lånesøknad i kombinasjon med Gjeldsregisteret gjør at bankene kan gi kundene et så korrekt tilbud som mulig, sier Ådne Skjelstad.

Hvem kan tilby SBL i dag?

De som ønsker å kunne tilby Samtykkebasert lånesøknad til sine kunder, må søke om konsesjon for dette. For å kunne hente skattegrunnlag og lønnsopplysninger gjennom SBL-løsningen har Skatteetaten godkjent selskapstypene bank, filial av utenlandsk Kredittinstitusjon, finansieringsforetak og livsforsikrinngsforetak. Alle må inneha konsesjon fra Finanstilsynet for sin virksomhet. Løsningen vil bli introdusert til de som ønsker å kunne tilby tjenesten, og som har den nødvendige konsesjonen. Fra Skatteetatens- og Brønnøysunds side fremheves viktigheten av å kunne sikre at stabile driftsløsninger og gode rutiner er på plass, før tjenesten rulles bredt ut.

Full fart for en digital fremtid

Den nye tjenesten Samtykkebasert lånesøknad er et svar på regjeringens ønske om å øke farten i digitaliseringen og effektiviteten i samfunnet. Å samkjøre relevant informasjon fra ulike aktører og samarbeide der det kan ha en positiv effekt på hverdagen til brukeren, vil kunne bidra til at man kan spare tid og penger som kan brukes på viktigere ting enn å vente i telefonen eller scanne papirer. Det investeres i digitalisering og effektivisering, og nå kan altså forbrukeren som skal sende en lånesøknad høste av godene. SBL gir kunden muligheten til å gi banken samtykke til å innhente informasjonen de trenger allerede i lånesøknaden.

Brønnøysundregistrene, som er ansvarlig for Altinn, tilrettelegger for at en låntaker skal kunne bestemme over sine data og gi banken tilgang til disse. Deretter henter banken bare den nødvendige informasjonen fra siste tilgjengelig Skattemelding hos Skatteetaten og de tre siste måneders lønnsslipper. Det skjer hos Etatenes Fellesforvaltning som styrer A-ordningen der alle arbeidsgivere, pensjonsutbetalere og NAV registrerer alle utbetalinger.Norske skattebetalere har beveget seg friksjonsfritt fra papirbasert til digital selvangivelse. Ingen hever lenger et øyebryn over at regningene dukker opp direkte i nettbanken og ikke i postkassen utenfor huset. På samme måte vil også heldigitale og automatiserte løsninger for å dokumentere betalingsevne ved en søknad om lån bli en helt naturlig del av hverdagen. At markedet er modent for en tjeneste som Samtykkebasert lånesøknad er tydelig. Under Digitaliseringskonferansen til Difi ble nemlig Samtykkebasert lånesøknad fra Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen v/Finans Norge og Bits tildelt Digitaliseringsprisen 2018 – stemt frem av 1 200 deltakere ved konferansen.

Skal «passe på» nordmenns privatøkonomi

Tall fra Statistisk sentralbyrås kredittindikator K2 viser at norske husholdninger har nesten 3,4 milliarder kroner i samlet gjeld. Finanstilsynet skriver i sin rapport «Finansielt utsyn» fra desember 2018 følgende: “ Husholdningene er sårbare for inntektsbortfall og renteøkning. Høy gjeldsbelastning innebærer at selv en relativt moderat oppgang i rentene vil føre til betydelig høyere rentebelastning. Fordi det er flytende rente på det meste av gjelden, vil en renteøkning nesten umiddelbart redusere husholdningenes disponible inntekt.” Norske låntakere må med andre ord passe på slik at de ikke låner over evne, og bankene må være gode rådgivere for kundene sine. God informasjonsflyt i søknadsprosessen kan være med på å regulere nettopp dette. Det vil også  gi et bedre grunnlag for bankens lånevurderinger.Banker og forsikringsselskaper automatiserer nå prosesser knyttet til blant annet lånesøknader, da er det viktig at du som låntaker vet at de har tilgang på korrekt og oppdatert informasjon slik at søknaden din kan behandles efektivt og rettferdig. – Vi er opptatt av at bankene får så utfyllende og korrekt informasjon som mulig om søkerens økonomi, slik at de kan gi et så korrekt lånetilbud som mulig. Riktig søknadsdata er nødvendig for å bidra til at forbrukerne i mindre grad stifter gjeld som senere kan påføre dem betydelige økonomiske belastninger, sier Skjelstad.

Bankene får bare den informasjonen de trenger

Når man krysser av for at banken kan innhente opplysninger om deg i forbindelse med Samtykkebasert lånesøknad, er det ikke slik at alle dører åpnes for dem.  For det første gjelder bare samtykket i ti dager, for det andre er det bare enkelte opplysninger i Skatteoppgjøret ditt som tilgjengeliggjøres for banken. De får med andre ord ikke hele skattemeldingen, bare de delene de trenger for å kunne vurdere din lånesøknad. Denne informasjonen mates direkte inn i deres systemer, og trenger ikke printes ut eller scannes eller på annen måte forlate “området” du har gitt tillatelse til at det kan deles i. Det gjør det tryggere å dele sensitive opplysninger om økonomien din med en andrepart, og styrker personvernet.

En undersøkelse Datatilsynet gjennomførte i 2013 viste at befolkningen opplever opplysninger om privatøkonomi som følsomme. Privatøkonomi ble listet som det sjette mest sensitive av opplysninger, etter fødselsnummer, helseopplysninger og innholdet i telefonsamtaler og e-post. Faktisk oppga de spurte i undersøkelsen at de opplever opplysninger om privatøkonomi som mer beskyttelsesverdige enn opplysninger om for eksempel politisk og religiøs oppfatning. Banker og forsikringsselskaper har likevel høy tillit. Hele 80 prosent av de spurte i Datatilsynets undersøkelse oppga at de har stor eller noe tillit til bankers behandling av personopplysninger. Bare helsevesenet og politiet kunne vise til høyere tillit blant befolkningen. – Tallene viser at man skal ha stor respekt for at folk synes at privatøkonomien er et sensitivt tema. På samme tid vet vi at det er viktig at banknæringen opptrer ansvarlig når de vurderer lånesøknadene, og ikke legger til rette for at folk havner i et økonomisk uføre. Vi må kunne snakke om hvordan det står til med lommeboken til folk.  Enkel deling av relevant informasjon ved lånesøknader er en av nøklene til dette, sier administrerende direktør Ådne Skjelstad i Lendo.

Søk om lån her